Hva er en kvinne? - NKJF møtte John Jeanette Solstad Remø

NORSKE KVINNELIGE JURISTERS FORENING

Grunnlagt  1947

Nr.  2

Des.  2011

www.nkjf.no

Hva er en kvinne? - NKJF møtte John Jeanette Solstad Remø

5 KJAPPE MAH - RUKH ALI OG MERETE SMITH NKJF HAR VÆRT I COLOMBIA

J u s t i n e   n r . 2   –  

NKJF   Styret: Kari  Amalie  Pettersen   (leder  og  webansvarlig) Anne  Lindberg   (økonomiansvarlig) Kirsti  Guttormsen   (internasjonalt  ansvarlig) Loubna  Alshbib (registrar) Marte  Johansen   Julia  Lykke  Gyberg   Kiran  Aziz   Toril  Charlotte  Ulleberg  Reynolds     Vara: Urd  Cecilie  Deglum   Yvonne  Evensen Postadresse: PB  1620  Vika 0119  Oslo E-­post:   [email protected] Web: www.nkjf.no

JUSTINE Redaksjon: Toril  Charlotte  Ulleberg  Reynolds   (redaktør) Kiran  Aziz Julia  Lykke  Gyberg Marte  Johansen [email protected] Layout: Camilla  Stenkløv Foto  forside: Toril  Charlotte  Ulleberg  Reynolds Trykk: Trykksakleverandøren  AS Justine  er  medlemsbladet  i Norske  Kvinnelige  Juristers Forening,  og  utgis  to  ganger i  året.  NKJF  er  ansvarlig utgiver.

Side  2

Led e r Back  on  track Da   er   vi   back   on   track   med   et   Justine   som   er   levert   dere   i   tide   til   koselesing  foran  peisen,  eller  i  mitt  tilfelle,  radiatoren.   Dette  siste  halvåret  har  vært  hektisk  med  reising,  seminarer  og  debat-­ ter.  To  av  NKJFs  styremedlemmer  har  blant  annet  vært  i  Baranquilla   i  Colombia  hvor  NKJF  driver  et  prosjekt  i  samarbeid  med  foreningen   COLEMAD.  Du  kan  lese  mer  om  prosjektet  og  prosjektreisen  i  denne   utgaven  av  Justine. Samtidig  som  noen  i  styret  var  på  prosjektreise,  var  andre  styremed-­ lemmer  på  foredrag  hos  Juridisk  rådgivning  for  kvinner  (JURK)  om   transpersoners  rettigheter.  Foredraget  het  ”Hva  er  en  kvinne?”,  og   fanget  min  oppmerksomhet.  Problematikken  omkring  transpersoner   og  deres  rettigheter  blir  fort  borte  i  mengden  og  redaksjonen  syntes   det   nå   var   på   tide   og   gi   temaet   litt   oppmerksomhet.   Redaksjonen   møtte  John  Jeanette  Solstad  Remø,  en  fantastisk  modig  person  som   står  frem  som  transperson  og  kjemper  for  likestilling  og  frihet  til  å   være   seg   selv.   Vi   er   stolte   over   å   ha   fått   et   informativt   intervju   av   John  Jeanette  som  du  kan  lese  i  dette  nummeret.   I   tillegg   til   skildring   av   prosjektreise   og   intervju,   inneholder   denne   utgaven  av  Justine  en  artikkel  om  vold  i  hjemmet  og  det  nigerianske   rettssystemet,  skrevet  av  Biola  Adimula,  styremedlem  i  WOCWI.  Det   er   også   viet   en   artikkel   til   de   tre   kvinnelige   mottakerne   av   Nobels   fredspris  2011,  Ellen  Johnson  Sirleaf,  Leymah  Roberta  Gbowee  og   Tawakkul  Karman. 6RPGHÀHVWHDYGHUHQRNYHWDUUDQJHUWH1.-)IRUULJHKDOYnUHWVHP-­ inar  om  herseteknikk  med  Berit  Ås,  og  jeg  var  så  heldig  å  bli  invit-­ ert  hjem  til  denne  superkvinnen  for  et  to  timers  langt  intervju.  Dette   intervjuet  vil  inngå  i  neste  utgave  av  Justine,  så  gled  dere  til  sterke   meninger  omkring  juni  2012! Fra  meg,  redaksjonen  og  resten  av  styret  gis  det  en  stor  takk  til  alle   bidragsytere  som  har  bidratt  til  at  Justine  nr  2  –  desember  2011  kan   gis  ut  som  planlagt! Samtidig  ønsker  vi  alle  dere  lesere  en  super  jul  og  hyggelig  nyttårs-­ feiring!    

Vi  håper  dere  får  glede  av  dette  magasinet.

 

Hilsen

   

Toril  Charlotte  Ulleberg  Reynolds Redaktør,  Norske  Kvinnelige  Juristers  Forening

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Innhold Nobels fredspris;; en hyllest til tre kvinner

4

Hva er en kvinne?

6

Diskrimineringsvern på grunnlag av kjønn

10

Domestic violence and criminal justice system in Nigeria

12

Colombia

14

Fem kjappe med Mah -­ Rukh Ali

18

Fem kjappe med Merete Smith

19

Side  3

J u s t i n e   n r . 2   –  

Nobels fredspris;; en hyllest til tre kvinner Nobels  fredspris  ble  10.12.11  utdelt  til  tre  kvinner  for  ”den  ikke  voldelige  kampen  de  har  kjempet  for   kvinners  rettigheter  i  fredsbyggning  i  hele  verden”.  Leymah  Roberta  Gbowee,  fredsprismottaker,     gratulerte  Nobelkomiteen  med  følgende  ord:  ”  Ved  å  gjøre  dette,  bekrefter  dere  at  kvinners  rettigheter   er  det  samme  som  menneskerettigheter  og  at  enhver  leder,  nasjon  eller  politisk  gruppe  som  stegner   kvinner  ute  fra  alle  former  for  engasjement  på  nasjonalt  og  lokalt  plan,  er  dømt  til  å  mislykkes”.  

Kvinnene  som  sammen  ble  tildelt   fredprisen  er  Ellen  Johnson  Sirleaf,   Leymah  Roberta  Gbowee  og   Tawakkul  Karman.  Kvinnene  er  fra   Liberia  og  Jemen  og  har  kjempet  for   kvinners  rettigheter  på  forskjellige   måter. Ellen  Johnsen  Sirleaf Sirleaf  ble  født  i  Liberia  i  1938,  hvor   hun  nå  er  president.  Da  Sirleaf  ble   valgt  til  president  i  2005,  ble  hun  den   første  kvinnelige  statslederen  i  Afrika.   Hennes  innsettelse  i  2006  er  dermed   historisk. 6LUOHDI¿NNPDVWHUJUDGLRIIHQWOLJ administrasjon  fra  Harvard   universitetets  ”Kennedy  School   of  Government”  i  1971.  Allerede   i  1972  ble  hun  kjent  som  politiker   etter  hun  kritiserte  regjeringens   bruk  av  statlige  midler.  I  1975  kom   KXQLQQL¿QDQVGHSDUWHPHQWHWRJ EOH¿QDQVPLQLVWHUWRnUVHQHUH9HG statskuppet  i  1980  måtte  Sirleaf   À\NWHIUD/LEHULDRJERVDWWHVHJ midlertidig  først  i  Kenya,  så  i  USA.   Etter  statskuppet  hadde  Sirleaf   ÀHUHYHUYLQQHQRUJDQLVDVMRQHU som  verdensbanken  og  FNs   utviklingsprogram  (UNDP).   I  1997  returnerte  Sirleaf  hjem  til   Liberia  og  stilte  i  presidentvalget,  som   hun  tapte  til  fordel  for  Charles  Taylor.     (WWHUYDOJHWPnWWHKXQLJMHQÀ\NWH denne  gangen  til  Elfenbenkysten.  Her   startet  hun  blant  annet  organiasjonen   Measuagoon,  en  liberisk  NGO  for   samfunnsutvikling.  I  2003,  da  den   daværende  presidenten  Charles   7D\ORUÀ\NWHWWLO1LJHULDRJWKH1DWLRQDO Trasnitional  Government  of  Liberia   (NTGL)  ble  opprettet,  ble  Sirleaf  valgt   til  styremedlem  i  the  Governance   Reform  Comission.  Her  ledet  hun   landets  anti  korrupsjonsreform.  Denne   rollen  hadde  hun  frem  til  hun  ble  valgt  

Side  4

til  president  i  2005.   Sirleaf  har,  siden  hun  ble  valgt  til   president,  bygget  sterke  relasjoner   med  regionale  partnere  og  det   internasjonale  samfunnet.  Hennes   lederskap  har  blant  annet  ført  til  et   JMHOGVOHWWHSnPHUHQQ¿UHPLOOLDUGHU dollar  som  igjen  har  ført  til  at  det   internasjonale  markedet  er  blitt  åpnet   for  Liberia. Sirleaf  var  en  av  grunnleggerne   av  the  International  Institute  for   Women  in  Political  Leadership  og   ble  valgt  av  UNIFEM  som  en  av  to   personer  til  å  forske  på  effekten  av   NRQÀLNWSnNYLQQHURJNYLQQHQVUROOHL fredsskapning. I  2010  ble  Sirleaf  kåret  til  en  av   verdens  to  beste  ledere  av  Newsweek   magazine. Om  fredsprisen  sa  Sirleaf  blant  annet: ”Det  er  på  vegne  av  alle  kvinner  i   Liberia,  Afrikas  kvinner,  og  kvinner   verden  over  om  har  arbeidet  for   fred,  rettferdighet  og  likeverd,  at  jeg   med  stor  ydmykhet  mottar  Nobels   fredspris  2011…  I  Årets  utvelgelse   har  Nobelkomiteen  brakt  tre  kvinner   hit  som  knyttes  sammen  av  sitt   engasjement  for  forandring,  og   av  sine  bestrebelser  på  å  fremme   rettssikkerhet  og  demokrati  i  samfunn   VRPHUVSOLWWHWDYNRQÀLNWHU« Den  udødelige  ånd  fra  betydelige   kvinner  som  i  sitt  arbeid  overskred   skjønnsskiller  og  landegrenser,  er  med   oss  i  denne  salen  i  dag.”

Videre  ønsket  Sirleaf  samtidig  å   ”hedre  minnet  til  utallige  kvinner  som   aldri  vil  få  den  anerkjennelse  for  sine   bestrebelser  og  alt  de  ofret,  men  som   ved  sine  private  og  tause  strid  hjalp  til   med  å  forme  vår  verden”.  Hun  ønsket   samtidig  å  oppfordre  jenter  og  kvinner   RYHUDOWWLOn¿QQHVLQU¡VW Leymah  Roberta  Gbowee Gbowee  ble  født  i  Liberia  i  1972  og   er  datter  av  Ellen  Johnson  Sirleaf.   Gbowee  er  utdannet  traumerådgiver   og  jobber  som  sosialarbeider  og   fredsaktivist.   I  2002  organiserte  Gbowee  Women   of  Liberia  Mass  Action  for  Peace.   Fredsbevegelsen  samlet  muslimske   og  kristne  kvinner  til  å  samles  for  å  be   for  fred  og  til  å  avholde  ikkevoldelige   protester.  Prostestene  innebar   blant  annet  sexstreik  og  trusler  om   forbannelser.  Protestene  innebar   også  at  kvinnene,  som  var  i  tusenvis,   kledde  seg  i  hvite  t-­skjorter  for  å   symbolisere  fred.  Fredbevegelsen   tvang  den  daværende  president   Charles  Taylor  til  å  delta  på   fredssamtalene  i  Ghana,  som  igjen   førte  til  en  fredsavtale.   Om  fredsprisen  sa  Gbowee  blant   annet: ”…Jeg  tar  i  mot  denne  prosen   på  vegne  av  alle  de  kvinner  som   fortsetter  sitt  arbeid  for  fred,  likestilling   og  rettferdighet  rundt  om  i  verden.”   Videre  ba  hun  om  ett  minutts  stillhet   blant  annet  for  de  syv  kvinnene  som   mister  livet  i  voldshandlingene  etter   det  siste  presidentvalget.

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Ar t i kk e l

Om  borgerkrigen  i  Liberia  sa  Gbowee   at  ”kvinner  var  blitt  krigsleketøy  for   rusede  unge  militsmedlemmer.  Ingen   kvinner  ble  spart  som  seksuelle   overgrep  og  utnyttelse;;  vi  ble  voldtatt   og  miisbrukt  uanhengig  av  alder,   religion,  eller  sosial  status…  Vi  var   klar  over  at  det  kun  var  gjennom  ikke-­ vold  at  vi  kunne  få  slutt  på  krigen”. Tawakkul  Karman Karman  ble  født  i  Jemen  i  1979   og  er  journalist,  politiker  og   menneskerettsforkjemper.  Karman   er  har  en  grad  i  Statsvitenskap  fra   Sana’a  universitet  i  Jemen.  Karman   er  den  yngste  personen  som  har   mottatt  Nobels  fredspris,  og  den  andre   muslimske  kvinnen,  etter  Shirin  Ebadi. I  2005  var  Karman  med  å  grunnlegge   Woman  Journalists  Without   Chains  (WJWC)  for    å  promotere   menneskerettigheter.  Særlig  ble  det   lagt  vekt  på  ”frihet  til  egne  meninger   og  uttrykksfrihet,  samt  demoktratiske   rettigheter”.  Organisasjonen   opprettet  en  SMS-­tjeneste  etter  at   Informasjonsministeriet  avviste  deres   søknad  om  lovlig  å  opprette  en  avis   og  en  radiostasjon.  SMS-­tjenesten  var   den  eneste  SMS-­tjenesten  som  ikke   ¿NNNRQVHVMRQWLOnIRUWVHWWHHWWHUHQ statlig  gjennomgang. Om  fredsprisen  sa  Karman  blant   annet: ”Jeg  aksepterer  prisen  på  egne   vegne  og  på  vegne  av  Jemens  og   andre  arabiske  lands  revolusjonære   ungdom,  som  i  dag  leder  an  i  den   fredelige  kampen  mot  tyranni  og   korrupsjon  med  stort  moralsk  mot   og  politiske  klokskap…  Jeg  har  alltid   ment  at  det  er  mulig  å  kjempe  mot   undertrykkelse  og  vold  uten  selv  å  ty   til  de  samme  midlene”.

Videre  sa  hun  at  ”løsningen  på   NYLQQHUVSUREOHPHUNDQNXQ¿QQHV innenfor  rammen  av  et  fritt  og   demokratisk  samfunn  som  frigjør  den   menneskelige  energi,  både  kvinners   og  menns  energi  i  fellesskap.  Vår   sivilisasjon  kalles  den  menneskelige   sivilisasjon  og  den  kan  ikke  tilskrives   bare  menn  eller  bare  kvinner…   Skilleveggene  mellom  ulike  samfunn   har  kollapset  og  samfunnenes  liv  og   skjebne  har  smeltet  sammen,  noe   som  markerer  en  helt  ny  fase,  en  fase   hvor  verdens  folk  og  nasjoner  ikke   bare  er  beboere  i  en  liten  landsby,   som  man  sier,  men  medlemmer  av   en  og  samme  familie,  trass  forskjeller   i  nasjonalitet  og  rase  eller  kultur   og  språk…  Dette  vil  være  en  ny  og   positiv  verden  med  fremtidsutiskter   for  menneskene  og  en  globalisering   som  sikrer  verdier  som  frihet,  sannhet,   rettferdighet  og  samarbeid  for  alle   mennesker  i  verden”.

Karman  avsluttet  sin  tale  med  å  rette   en  takk  til  det  store  antalle  ”arabiske   kvinner  som  har  kjempet  hardt  for  å   skaffe  seg  rettigheter  i  et  samfunn   dominert  av  menns  overherredømme,   uten  dem  ville  jeg  ikke  stått  her  i  dag”.

Om  situasjonen  i  Jemen  sier  hun  at   ”mange  nasjoner,  også  arabiske  folk,   har  lidd  selv  om  det  ikke  har  vært  krig,   fordi  det  heller  ikke  har  vært  fred.  Den   freden  de  levde  med  var  den  falske   ”gravenes  fred”,  en  fred  som  var   underkastet  tyranni  og  korrupsjon  som   utarmet  folket  og  drepte  deres  håp   om  en  bedre  fremtid…  Vi  var  svært   lykkelige  fordi  vi  i  dette  øyeblikket   forstod  at  Nobelprisen  ikke  bare   er  en  personlig  pris  til  Tawakkul   Abdel-­Salam  Karman,  men  det  er  en   erklæring  og  en  utmerkelse  fra  hele   verdenssamfunnet  for  at  en  fredelig   revolusjon  har  triumfert  i  Jemen  og  en   anerkjennelse  av  alt  som  dette  store,   fredelige  folket  har  ofret”.

Side  5

J u s t i n e   n r . 2   –  

Hva er en kvinne? Alle  vet  vel  det  -­  eller(?) John  Jeanette  Solstad  Remø  er  mann  i  følge  biologien,  men  lever  som  en  kvinne.  Justine  møtte   John  Jeanette  etter  at  hun  holdt  foredraget  ”Hva  er  en  kvinne?”.  Foredraget  belyste  problemstillinger   redaksjonen  i  Justine  ikke  tidligere  hadde  tenkt  på.  Problemstillingen  er  allikevel  høyst  relevant  for   Norske  Kvinnelige  Juristers  Forening.  Foreningen  er  nettopp  for  kvinner.  Men  hva  er  en  kvinne?  John   Jeanette  forteller  sin  historie  og  belyser  noen  av  problemstillingene  for  transpersoner. BY:   FOTO:   Livet  som  undercover Jeg  ble  født  i  1949  og  vokste  opp  i   et  lite  bygdsamfunn  på  Sunnmøre.   Min  mor  og  far  var  stolte  over  å  ha   fått  en  sønn.  Som  førstefødte  gutt   i  etterkrigsgenerasjonen,  skulle  jeg   bære  slektens  navn  og  tradisjon   videre.  Begge  bestefedrene  mine   var  ishavskippere,  min  far  og  de   ÀHVWHDYPLQHRQNOHUYDUVM¡NDSWHLQHU og  krigsseilere.  Her  var  det  høy   machofaktor  som  jeg  var  forventet  å   leve  opp  til.  

tema.  Jeg  hadde  derfor  ingen  å   snakke  med  om  det  som  hele  tiden   opptok  tankene  mine.

Ti  år  gammel  leste  jeg  første  gang   om  Christine  Jørgensen  som  i  1952   skiftet  kjønn  fra  mann  til  kvinne.   Kunne  det  ha  noe  med  min  situasjon   å  gjøre?  Veien  til  nærmeste  leksikon   var  kort.  Der  fant  jeg  at  uttrykket   ”transvestittisme”  var  synonymt  med   en  ”sykelig  trang  til  å  kle  seg  som   det  motsatte  kjønn”.  Jeg  tenkte:  ”Hæ   –  Syk  –  Jeg?”  Dette  kunne  umulig   'DMHJVRP¿UHnULQJVNM¡QWHDWGHW stemme.  Jeg  var  da  slettes  ikke   var  jente  jeg  ønsket  å  leve  som,  ble   sykere  enn  noen  andre  jeg  kjente,  og   jeg  raskt  klubbet  ned.  Jeg  var  gutt,  og   sa  til  meg  selv  at  de  som  skrev  dette   ¿NNY UVnJRGVOXWWHnW¡\VH'HWWH umulig  kunne  ha  forstand  på  hva  de   var  komplett  uforståelig  å  forholde   snakket  om.  Jeg  skjønner  i  dag  at  her   seg  til  for  et  lite  menneskebarn.  Min   var  det  min  overlevelsesmekanisme   far,  sjøkapteinen,  var  sjelden  hjemme.   som  slo  inn.  Den  har  jeg  hatt  god  bruk   Han  visste  trolig  ikke  at  hans  eneste   for  mange  ganger  senere  i  livet. sønn  ønsket  hun  var  jente.  Min  mor   gjorde  nok  det  hun  mente  var  det   I  oppveksten  benyttet  jeg  enhver   beste  –  for  meg  og  for  resten  av   mulighet  til  å  iføre  meg  jenteklær,   familien.  Bygdedyret  rådde  grunnen  i   og  ble  god  på  å  skjule  hvem  jeg  var.   det  lille  bygdesamfunnet.  Alle  voktet   Noen  ganger  tok  jeg  for  store  sjanser.   på  hverandre.  Kristenmoralistene  satte   Femten  år  gammel  ble  jeg  avslørt   dagsorden.  De  som  på  en  eller  annen   av  en  eldre  gutt  mens  jeg  var  ute   måte  stakk  seg  ut,  lå  tynt  an.  Da  ventet   nattestid  og  spaserte  iført  mors  klær.   utstøtning  og  stigmatisering.   Han  fortalte  selvsagt  dette  videre.   Dette  var  en  fortvilt  situasjon.  Jeg  var   Jeg  forsto  derfor  at  hvis  familien  skulle   svært  nær  på  å  ta  mitt  eget  liv  samme   overleve,  var  dette  helt  og  holdent   natt,  men  kom  på  andre  tanker  i   mitt  ansvar.  Ønsket  og  behovet  om   siste  sekund,  og  bestemte  meg  for   å  få  være  jente  måtte  skrinlegges  for   å  stille  opp  neste  dag  og  være  ”tøff  i   godt.  Dette  viste  seg  imidlertid  å  bli   trynet”.  Akkurat  det  spillet  behersket   en  umulig  oppgve.  Jeg  valgte  det  nest   MHJEUD2YHUIRUGHQKnQÀLUHQGH beste  alternativet,  som  var  å  gå NDPHUDWÀRNNHQVRPP¡WWHPHJVSLOWH undercover.   jeg  helt  uforstående,  og  formidlet  uten   omsvøp  at  dette  måtte  være  ren  og   Det  var  tøft  å  vokse  opp  og  vite  at   skjær  fyllerør  fra  vedkommende  som   jeg  ikke  var  som  andre  gutter.  Jeg   KDGGHIRUWDOWKLVWRULHQ+nQÀLUHQH RYHUOHYGHYHGnY UHXWDJHUHQGH¿NN ble  tørket  vekk.  Ballen  ble  lagt  død,   DQHUNMHQQHOVHIRUnY UHVNROHÀLQN og  episoden  kom  aldre  for  mine  ører   igjen.  ”Puh”,  tenkte  jeg.   henge  godt  med  i  idrett  og  for  å  være   over  gjennomsnittet  musikalsk.  Min   Jeg  hadde  overlevd,  men  dette  var  en   mor  trodde  jeg  var  ”kurert”.  Mitt    ønske   lærepenge.  Jeg  skulle  ikke  bli  tatt  på   om  å  få  være  jente  ble  aldri  mer  et   fersken  en  gang  til.

Side  6

I  2010  ble  transvestitisme  “friskmeldt”   og  tatt  ut  av  den  norske  versjonen  av   ICD  10.  Jeg  var  m.a.o.  51  år  forut  for   min  tid  da  jeg  friskmeldte  meg  selv. Kjønnsbaserte  personnummer Når  vi  beskriver  mennesker,  handler   mye  om  biologisk  kjønn.  Ut  fra   biologiske  kriteria  blir  vi  ved  fødselen   tildelt  kjønnsbaserte  personnummer   fra  Folkeregisteret/Skattedirektoratet   (underlagt  Finansdepartementet).   Fødselsnummeret  vi  blir  tildelt  varer   livet  ut,  og  skiller  mellom  menn  og   kvinner.   1nUMHJEHVWLOOHUÀ\ELOOHWWHUNU\VVHUMHJ av  på  at  jeg  er  kvinne.  Jeg  reiser  jo  i   kvinnelig  kjønnsuttrykk.  I  passet  står   det  derimot  at  jeg  er  mann,  samtidig   som  mitt  mannlige  fødselsnummer   også  står  i  passet.  Det  at  kjønn   og  personnummer  ikke  stemmer   PHGXWVHHQGHKDUI¡UWWLOÀHUH QHGYHUGLJHQGHHSLVRGHUSnÀ\SODVVHU Det  er  kun  en  måte  å  endre  kjønnet   i  fødselsnummeret  på.  Man  må   gjennomgå  en  kjønnskorrigerende   operasjon.  Dette  er  en  omfattende   PHGLVLQVNSURVHVVVRPÀHUHV¡NHUH får  avslag  på.  Norge  har  ingen   spesiell  lovgivning  for  skifte  av  kjønn   og  heller  ingen  formelle  vilkår  for   hva  som  skal  kreves  for  å  endre   kjønnsstatus.  Det  er  dermed  ikke   grunnlag  for  å  klage,  og  heller  ingen   klageinnstans  å  rette  en  eventuell   klage  til  dersom  man  får  et  nei  på  sin   søknad.  Etter  operasjonen  tildeles  nytt   personnummer  av  Skattedirektoratet  i   henhold  til  nytt  biologisk  kjønn.  Dette   må  først  bekreftes  av  en  kompetent   helsemyndighet.  For  John  Jeanette   er  det  innlysende  at  dagens  praksis   for  juridisk  skifte  av  kjønn  må   forandres,  og  at  norsk  lovverk  må   komme  i  samsvar  med  internasjonale   anbefalinger.

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Ar t i k k e l

Jeg  opplever  sterkt  kjønnsidentitet/-­ uttrykk  som  min  viktigste  identitet,   sterkere  enn  for  eksempel   nasjonalitet,  jobbidentitet,  livssyn  og   seksualitet.  Det  optimale  for   transpersoner  vil  utvilsomt  være   om  ”kjønn”  blir  fjernet  fra  offentlige   dokument,  og  at  personnummer   ikke  lenger  forteller  hvilke  kjønn   vedkommende  tilhører.  Dette  høres   kanskje  radikalt  ut  for  norske  ører,   men  jeg  skulle  ha  likt  å  høre  ett  godt   begrunnet  motargument.  For  få  år   siden  var  det  utenkelig  at  gutter  skulle   kunne  ha  tradisjonelle  jentenavn.   Nå  heter  jeg  altså  John  Jeanette,  og   har  ikke  opplevd  store  katastrofer   i  kjølvannet  av  dette.  Det  hender   riktignok  at  noen  lurer  litt.  Da  tar  jeg   meg  tid  til  å  forklare  hvorfor  det  er   sånn. Sånn  jeg  ser  det  benyttes   kjønnsindelingen  først  og  fremst  til   å  kategorisere  mellom  A-­mennesker   (menn)  og  B-­mennesker  (kvinner).   Allerede  på  Platons  og  Sokrates  tid,   var  det  i  Hellas  kun  frie  menn  som   hadde  makt.  Kvinner  var  mannens   eiendom  med  ørlite  høyere  status   enn  slavene.  I  dag  ca.  2500  år   VHQHUHHUGHWIRUWVDWWVnQQDWÀHVW menn  har  makt,  eiendom,  kapital  og   derigjennom  kontrollerer  en  stor  del  av   de  menneskene  som  har  biologi  til  å   føde  barn. Hvor  mange  gjelder  dette  for,  og   hva  er  praksisen  på  området? På  skolen  lærte  jeg  om  kromosomer:   XX  =  kvinne  og  XY  =  mann,  med   DQGUHRUGDWGHW¿QQHVNXQWRNM¡QQ Jeg  hørte  aldri  nevnt  transpersoner,   fenotypiske  kvinner  med  XY   kromosom  eller  tilsvarende  menn  med   ;;NURPRVRP'HW¿QQHVPHQQHVNHU med  XXY  kromosom,  mennesker  som   blir  født  med  uklare  kjønnskriterier   (intersex).  I  følge  Regjeringens   handlingsplan  for  bedre  livskvalitet   IRU/+%7OHVELVNHKRPR¿OHEL¿OHRJ transpersoner)  fødes  så  mange  som   to  prosent  av  alle  barn  med  såkalte   intersexfaktorer.  

I  Norge  har  det  vært  vanlig  å  operere   intersexbarn  til  det  ene  eller  det   andre  kjønnet  før  de  fyller  ett  år.   Dette  er  operasjoner  som  oftest   ikke  er  medisinsk  begrunnet,  men   utelukkende  utføres  for  å  plassere   barnet  i  én  av  to  kjønnskategorier,  og   kanskje  mest  av  alt  for  å  tilfredsstille   foreldrenes  behov  fra  å  ha  et  barn   som  ikke  skiller  seg  ut  fra  normalen.   Naturen  blir  med  andre  ord  sett  på   som  unormal  både  av  helsepersonell   og  foreldre.   Muligheten  for  å  begå  feil  overfor   barnet  ved  kjønnsoprasjon  er  langt   VW¡UUHHQQ'HW¿QQHVIDNWLVNWUH alternativer:   1.  Barnet  ønsker  å  vokse  opp  som  det   er  skapt,   2.  barnet  ønsker  å  bli  operert  til  jente/ kvinne  eller 3.  barnet  ønsker  å  bli  operert  til  gutt/ mann.   I  stedet  for  å  bruke  ressurser   på  å  hjelpe  foreldre  med  å  takle   situasjonen,  blir  barnet  operert   Sånn  jeg  ser  det,  er  dette  faktisk   kjønnslemlestelse.  Norge  har   lovforbud  med  ganske  høye   strafferammer  mot  den  slags. Utenlandske  studier  av   levevilkårene  for  transpersoner En  amerikansk  undersøkelse   som  ble  gjennomført  i  2010  om   transpersoners  levevilkår,  ble   fremlagt  av  advokat  Justus  Eisfeld  i   Minneapolis    04.02.2011.  Dette  er  det   største  studiet,  med  6450  deltagere,   som  noen  gang  er  gjennomført  av   transpersoners  levevilkår  i  USA.   ”Urettferdighet  på  alle  områder”,  som   er  overskriften  på  undersøkelsen,   forteller  det  meste.  Undersøkelsen   dokumenterte  at  diskriminering   mot  transpersoner  forekommer  på   mange  områder,  inkludert  innen   utdanning,  helsetjenester,  arbeidsliv   og  boligmarkedet.  Oppdagelsene  var   som  følger: 'HWHU¿UHJDQJHUVnVWRU sannsynlighet  for  at  du  lever  i  ekstrem

fattigdom  hvis  du  er  transperson.   -­      Det  er  dobbelt  så  stor  sannsynlighet   for  at  du  er  arbeidsledig  hvis  du  er   transperson. -­      50%  har  opplevd  mobbing  og   andre  former  for  dårlig  behandling  på   arbeidsstedet. -­      25%  har  fått  sparken  p.g.a.  sin   kjønnsidentitet  eller  kjønnsuttrykk. -­      Diskriminering  var  gjennomgående   for  samtlige  deltakere  i  studien,  men   særlig  grov  for  den  afro-­amerikanske   delen  av  transbefolkningen. -­      19%  rapporterte  at  de  var  blitt   nektet  bolig. -­      11%  var  blitt  kastet  ut  av  sin   boliggrunnet  sin  kjønnsidentitet/-­ uttrykk.   -­  11%  var  blitt  kastet  ut  av  sin  bolig   grunnet  sin  kjønnsidentitet/-­uttrykk.   -­  20%  har  opplevd  å  være  hjemløse   av  samme  grunn. -­  19%  var  blitt  nektet  helsetjenester   p.g.a.  helsearbeidere  som  hadde   aversjon  mot  transpersoner.  Også  her   kom  afro-­amerikanere  dårligst  ut. -­  41%  rapporterte  at  de  hadde   forsøkt  selvmord.  Tilsvarende  tall   for  befolkningen  totalt,  er  i  følge   undersøkelsen1,6%. Det  kan  være  verdt  å  merke  seg  at   over  78%  rapporterte  at  de  følte  seg   mer  komfortable  på  jobb  og  var  i  stand   til  å  yte  mer  etter  at  de  begynte  å   leve  åpent  som  transpersoner.  Dette   til  tross  for  at  de  fremdeles  opplevde   mye  mobbing  på  arbeidsstedet. Det  svenske  Folkehelseinstituttet   bekrefter  i  rapporten  “Hälsa  på  lika   villkor”  at  det  blant  transpersoner  er  en   betydelig  økt  forekomst  av  psykiske   plager  og  selvmordsforsøk.  Årsakene   er  opplevelse  av  diskriminering,   minoritetsstress,  utsatthet  for  vold  og   overgrep,  avvisning  og  mangel  på   sosial  tilhørighet. Norske  studier  av  levevilkårene  for   transpersoner   For  10  år  siden  var  jeg  leder  av   Foreningen  for  Transpersoner.  Jeg   kontaktet  NOVA  og  anmodet  at  tiden

Side  7

J u s t i n e   n r . 2   –  

NXQQHY UHLQQHWLOn¿QQHXWOLWW om  oppvekst-­  og  levevilkårene  for   norske  transpersoner.  Responsen  var   fraværende.   I  2008  ble  det  derimot  gjennomført   en  landsomfattende  representativ   spørreundersøkelse  om  holdninger   til  LHBT  personer.  Norman   Anderssen  og  Hilde  Slåtten  ved   Universitetet  i  Bergen  ved  Avdeling   for  samfunnspsykologi,  sto  bak   undersøkelsen  som  tok  sikte  på   å  beskrive  eksplisitte  holdninger   til  LHBT-­personer.1246  personer   i  aldersgruppen  16-­80  år  var  med   Oppdagelsene  var  som  følger: 'HWYLVHUVHJDWHWÀHUWDOOVWLOOHU seg  nøytral  eller  positiv  på  generelle   spørsmål  om  holdningen  til   transpersoner.   -­      Andelen  som  sa  at  de  aldri  har  hatt   kontakt  med  en  kvinne  eller  en  mann som  beveger  seg  mellom  å  være   mann  og  kvinne,  var  over  60%.   Andelen  som  ikke  kjenner  noen  kvinne   eller  mann  som  beveger  seg  mellom  å   være  mann  og  kvinne  var  ca.  75%.   -­      Flere  menn  enn  kvinner  er   negative.  Dette  går  igjen  i  alle  temaer   og  på  så  å  si  alle  spørsmål. -­  De  aller  eldste  var  mest  negative,   hadde  minst  kontakt  med,  og  minst   bekjentskap  med  LHBT-­personer.   -­      For  enkelte  temaer  var  det  også   relativt  sett,  mye  negativitet  blant  de   aller  yngste,  særlig  blant  guttene. -­      På  over  halvparten  av  temaene   YDUGHWÀHUHPHGQHJDWLYHKROGQLQJHU til  transpersoner  blant  de  med  lav   utdanning.   -­      Tendensen  var  den  samme  blant   de  som  bodde  i  ikke-­urbane  strøk,  de   som  var  religiøst  troende  og  de  som   støttet  tradisjonelle  kjønnsroller.

at  stater  som  ikke  tillater  et   menneske  å  endre  kjønn  til  det   personen  foretrekker,  bryter   artikkel  8  i  den  europeiske   menneskerettighetskonvensjonen  om   rett  til  respekt  for  sitt  privatliv. Medlemsstaene  anbefales  å  benytte   Yogakartaprinsippene  (2006)  som   Norge  støtter.  Her  forplikter  statene   seg  til  å  oppfylle  og  beskytte   menneskerettighetene  til  alle,  uansett   kjønnsidentitet. Europarådets  Ministerkomite  vedtok   i  2010  å  anbefale  medlemsstatene   å  motarbeide  diskriminering  på   grunnlag  av  seksuell  orientering  eller   kjønnsidentitet.  Den  anbefalingen   skal  implementeres  i  hvert  av   medlemslandene  (47),  også  Norge.   Min  egen  opplevelse  er  at   transpersoner  i  dagens  Norge   utsettes  for  integritetskrenkelser   og  menneskerettsbrudd.  Utenfor   Norges  grenser  er  det  heldigvis   en  del  lyspunkter.  Nepal  har   innført  muligheten  til  å  registrere   seg  som  ”det  tredje  kjønn”  og   australske  myndigheter  har  innført   denne  muligheten  i  passet.  USA,   Storbritannia,  Spania  og  Portugal   har  åpnet  for  endring  av  juridisk   kjønn  uten  kirurgisk-­  og  hormonelt   inngrep.  Utviklingen  i  Den  europeiske   menneskerettighetsdomstolen  (EMD)   går  i  samme  retning,  og  Europarådets   ministerråd  av  2010  har  tilsvarende   NODUHDQEHIDOLQJHU7LOWURVVIRUÀRWWH ord  i  LHBT  handlingsplannen  (2009   –  2012)  og  i  regjeringens  Soria  Moria   II  erklæring,  er  det  tydelig  at  norske   myndigheter  har  sovet  og  ikke  evnet  å   følge  opp.  

I  begynnelsen  av  oktober  sendte   Det  må  sies  at  når  tall  fra  Thailand  kan   jeg  brev  til  BLD  og  anmodet  om   indikere  at  andelen  transpersoner  i  en   at  Norge  må  etterfølge  Australias   befolkning  ligger  på  rundt  5  %  prosent,   eksempel.  Brevet  ble  videresendt  til   er  det  opplagt  at  norske  transpersoner   Justisdepartementet.  Per  dags  dato   holder  seg  godt  skjult  –  også  overfor   har  jeg  ikke  mottatt  tilbakemelding  fra   sine  nærmeste. sistnevnte.   Fremgang  internasjonalt Europarådets  kommissær  for   menneskerettigheter  utga  i  2009   rapporten  “Human  Rights  and   Gender  Identity”.  Her  slås  det  fast   at  menneskerettighetssituasjonen   for  transpersoner  lenge  har  vært   neglisjert.  EMD  slår  i  en  kjennelse  fast

Side  8

I  Soria  Moria  II  erklæringen  sier   regjeringen  at  de  i  perioden 2009  –  2012  aktivt  vil  motarbeide   GLVNULPLQHULQJDYOHVELVNHKRPR¿OH EL¿OHRJWUDQVSHUVRQHU(UGHJRGH intensjonene  oppnådd?  I  forhold  til   transpersoner  er  de  dessverre  ikke   det.  Nytt  lovforslag  mot  diskriminering  

er  altså  ennå  ikke  fremlagt  for   Stortinget.  LHBT  –  handlingsplanen   fra  2008  er  ikke  i  imponerende  grad   fulgt  opp..   Litt  fremgang  nasjonalt I  Graverutvalgets  framlegg  (NOU   14:  2009)  som  foreslår  innføring  av   ”et  helhetlig  diskrimineringvern”  i   Norge,  er  det  uttalt  at  transpersoner   utfordrer  våre  vante  forestillinger   om  kjønn,  kjønnsidentitet  og   kjønnsuttrykk.  Gruppen  er  særlig   sårbar  og  utsatt  for  vold,  trakassering   og  forskjellsbehandling  som   reduserer  deres  livskvalitet  og   muligheter  til  deltagelse  i  samfunnet.   Konklusjonen  utvalget  drar,  er   lidlertid  knapt  til  å  tro.  Den  uttrykker   at  det  ikker  er  hensiktsmessig   å  formulere  transpersoner  /   kjønnsidentitet  og  uttrykk  som  et  eget   diskrimineringsvern  i  loven.  Her  kan   det  også  være  viktig  å  merke  seg  at   transpersoner  var  den  eneste  gruppen     som  overfor  utvalget  ba  om  fullt   diskrimineringsvern  i  loven,  uten  å  nå   frem. Siden  Norge  henger  etter,  er  det   betryggende  å  vite  at  vi  gjennom   EØS-­avtalen  vil  være  forpliktet  til  å   følge  EU-­rett  knyttet  til  diskriminering.   Sammen  med  påtrykk  fra  norske   organisasjoner,  først  og  fremst   Menneskerettsalliansen,  LLH  og   Foreningen  for  Transpersoner   (FTP),  har  dette  nå  ført  til  at  BLD  går   inn  for  å  gi  transpersoner  samme   diskrimineringsvern  som  lesbiske  og   KRPR¿OH(WKHOKHWOLJRJKDUPRQLVHUW diskrimineringsvern  ser  imidlertid  ut  til   å  være  skrinlagt.   Det  har  kommet  tegn  i  det  siste   som  tyder  på  at  forholdene  for   transpersoner  kan  være  i  ferd   med  å  bedre  seg  også  i  Norge.   Helsedirketoratet  vil  i  nær   femtid  utgi  en  rapport  som  tar   for  seg  behandlingstilbudet  for   transsekseuelle  og  transperoner.  I   2011  ble  det  også  opprettet  et  statlig   LHBT-­ressursenter.  Senteret  er   statens  nasjonale  ressurssenter  for   kunnskap  om  seksuell  orientering   og  kjønnsidentitet/-­uttrykk.  Et  av   senterets  formål  skal  være  å  jobbe   mer  systematisk  for  bedre  levekår  for   LHBT-­personer.  Senteret  har  allerede   initiert  en  undersøkelse  av  

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

livsvilkårene  til  transpersoner  i  Norge,   og  innkalt  til  møte  om  evaluering   av  LHBT-­  Handlingsplanen  fra   'HWWHHUÀRWWHWLOWDNLVHJ selv,  men  er  til  ingen  praktisk  hjelp   for  transpersoner  som  akkurat   nå  er  suicidale,  psykisk  og  fysisk   nedkjørt,  har  familieproblemer,  er   uten  sosialt  nettverk,  står  utenfor   arbeidsmarkedet,  har  rusproblemer   osv.   Stensveen  Ressurssenter Et  sted  som  har  bidratt  til  praktisk   hjelp  til  transpersoner  i  Norge  er   Stensveen  Ressurssenter  (www. stensveen.no)  som  ligger  på  Kapp   ved  Mjøsa.  Stensveen  Ressursenter   har  bidratt  siden  1997,  reddet  mange   liv,  fått  mange  mennesker  ut  av   psykiatrien  og  spart  helsevesenet   for  store  midler.  Marion  Arntzen  ved   ressursenteret  var  initiativtaker  til   fjernsynsserien  ”Jentene  på  Toten”   i  2010  og  i  2011  kom  boken  ”MANN   ER  DA  KVINNE”  på  Piratforlaget,   som  er  basert  på  undersøkelser  gjort   av  Marion  Arntzen  og  ført  i  pennen   av  Kari  Kahrs.  I  boken  har  Marion   LQWHUYMXHWWUDQVSHUVRQHURJ¿UH familiemedlemmer.   Noen  har  sett  og  forstått  det  viktige   arbeidet  som  blir  gjort  på  Stensveen, og  det  har  drysset  med  priser  og   utmerkelser.  I  2010  ble  ”Jentene  på   dokusåpe,  den  vant  homofrydprisen   og  YS  likestillingspris.  Stensveen   sliter  økonomisk,  men  har  overlevd   ved  at  de  som  driver  stedet  tar  seg   ekstrajobber.  Enhver  søknad  om   økonomisk  støtte,  bl.a.  betjening  av   en  krisetelefon  for  transpersoner,  er   avslått.  Fra  hele  landet  er  imidlertid   pågangen  enorm  fra  transpersoner  og   deres  familier  som  ikke  får  hjelp  i  det   etablerte  helseapparatet.  

For  ett  år  siden  valgte  jeg  å  stå  frem.   Dette  kom  overraskende  på  mange.   Flere  tidligere  kolleger  har  kontaktet   meg  og  sagt  at  de  syns  jeg  er  modig.   Samtidig  lurer  de  på  hvordan  jeg  har   maktet  å  holde  dette  skjult  i  alle  år.  

Hvis  noen  av  dere  som  leser  JUSTINE   ønsker  mer  informasjon,  kommer  jeg   gjerne  og  foreleser  om  dette  temaet.  I   tillegg  anbefaler  jeg  på  det  varmeste   boken  “MANN  ER  DA  KVINNE”,   avslutter  John  Jeanette.

Jeg  står  frem  av  to  grunner:  For  det   første  har  jeg  fått  et  mye  bedre  liv  på   alle  områder.  All  angst  for  avsløring  er   borte.  Ingen  kan  komme  bakpå  meg   lenger  når  det  nå  ikke  er  noe  å  skjule.   Jeg  har  blitt  mye  mer  harmonisk,  og   et  fullt  og  helt  menneske.  For  det   andre  er  jeg  stolt  over  å  kunne  vise   YHUGHQDWWUDQVSHUVRQHU¿QQHVDW mangfold  og  behov  for  inkludering   handler  om  så  mye  mer  enn  etnisitet.   Jeg  håper  at  mitt  lille  bidrag  kan  føre   bedre  liv  for  transpersoner  og  deres   nærmeste,  til  mer  åpenhet,  til  mer   medmenneskelighet,  til  mer  positiv   nysgjerrighet,  til  mer  inkludering.   Stikkordet  er  “likeverd”.

FAKTABOKS:

Til  slutt  en  liten  påminnelse: Dersom  du  godtar,  eller  stiller  deg   likegylding  til  at  andre  mennesker   diskrimineres,  aksepterer  du  i   prinsippet  at  også  du  selv  må   DY¿QQHGHJPHGnEOLXWVDWWIRU nedrangering  og  diskriminering.    

‡7UDQVSHUVRQHUHUHWVDPOHEHJUHS for  mennesker  med  alternativ   kjønnsidentitet  og  kjønnsuttrykk,   RJVRPGH¿QHUHUVHJXWHQIRUGHW todelte  kjønnssystemet.  Det  handler   om  mennesker  hvor  biolgisk  kjønn   og  kjønnsidentitet  (mentalt  kjønn)   ikke  er  i  samsvar.  Dette  gjenspeiler   seg  i  kjønnuttrykket.  Transpersoner   synliggjør  at  kjønn  må  sees  i  et  videre   perspektiv  enn  kun  biologi.   ‡7UDQVSHUVRQHUHULNNHHQHQVDUWHW gruppe.  Noen  ønsker  å  leve  helt  eller   delvis  i  et  kjønnsuttrykk  som  bryter   med  biologisk  kjønn.  Noen  ønsker   å  endre  deler  av  sin  genitalanatomi,   men  ønsker  ikke  nødvendigvis  å  fjerne   alle  kjønnskarakteristika.  Andre  ønsker   hormonbehandling  med  eller  uten   kirurgisk  inngrep.   ‡,QWHUVH[SHUVRQHUW\GHOLJJM¡UDWGHQ heteronormative  tokjønnsmodellen   ikke  er  biologisk  funksjonell.

Veien  ut  av  skapet Fra  1986  av  våget  jeg  meg  gradvis   lenger  ut  av  skapet.  Jeg  har  underveis   hatt  noen  dårlige  opplevelser  og   episoder  med  stigmatisering  og   åpenlyse  forsøk  på  latterliggjøring.   Det  har  også  vært  tøft  til  enhver  tid  å   skulle  skjule  hvem  jeg  er.  En  relativt   vellykket  jobbkarriere,  støtten  fra  min   kone  og  nære  venner,  har  vært  tungen   på  vektskålen  og  gjort  meg  robust  nok   til  å  kunne  møte  verden  i  full  åpenhet.

Side  9

J u s t i n e   n r . 2   –  

Diskrimineringsvern på grunnlag av kjønn

A rt ik k e l

Likestillingsloven  §  3  forbyr  direkte  og  indirekte  forskjellsbehandling  av  kvinner  og  menn.  Det  kan  i  den   IRUELQGHOVHVWLOOHVVS¡UVPnORPKYDVRPGH¿QHUHUHQNYLQQHHOOHUHQPDQQ",GDJHQVVDPIXQQKDUYLL tillegg  til  de  helt  klare  tilfellene,  også  de  som  har  gjennomgått  en  kjønnsbekreftende  operasjon  eller  de   som  lever  sine  liv  som  transpersoner.   BY:  MARTE  JOHANSEN

D

iskrimineringevern  på  grunn  av kjønnsbekreftende  operasjon

Likestillingsnemda  uttalte  i  sak   19/2008  at   kjønnsskifte  er  et  relevant   diskriminerings-­  grunnlag  etter   likestillingsloven.  Selv  om   kjønnsskifte  ikke  er  uttrykkelig  nevnt   i  likestillingslovens  ordlyd  eller   forarbeider, mener  Nemnda  at  et  slikt   diskrimineringsgrunnlag  bør   innfortolkes  i  det  generelle  forbudet   mot  kjønnsdiskriminering  i  §  3  første   og  andre  ledd.  Nemnda  viser  særlig   til  at  en  slik  tolkning  er  i  samsvar   med  EF-­domstolens  behandling  av   saker  etter  likestillingsdirektiv  76/207/ EØF.    Dette  direktivet  er  en  del  av   EØS-­avtalen  og  således  bindende  for   Norge.   Dette  vil  altså  si  at  en  kvinne  som   tidligere  var  mann  eller  omvendt   nyter  vern  etter  likstillingsloven   ved  diskriminering  som  skyldes  at   personen  har  gjennomgått  en  såkalt   kjønnsbekreftende  operasjon. At  disse  tilfellene  omfattes  av   likestillingsloven  medfører  en   omvendt  bevisbyrde  i  slike   diskrimineringssaker,  jf.  §  16.  Det   betyr  at  dersom  det  foreligger   omstendigheter  som  gir  grunn  til  å   tro  at  det  har  funnet  sted  direkte  eller   indirekte  diskriminering  på  grunn  av   kjønn  (i  disse  sakene  på  grunn  av   kjønnsskifte),  skal  det  legges  til  grunn   at  slik  diskriminering  har  skjedd,  hvis   ikke  den  ansvarlige  sannsynliggjør  at   slik  diskrimininering  likevel  ikke  har   funnet  sted.   I  februar  i  år  ble  likestillings-­  og   diskrimineringsombudet  forelagt  en   sak    der  en  kvinne  som  gjennomgikk   kjønnskorrigerende  behandling  ble   nektet  en  intervjujobb  på  grunn  av   «sin  fysiske  fremtoning». Intervjujobben  var  i  et  stort   internasjonalt  forskningsprosjekt,  der  

Side  10

det  ble  gjennomført  intervjuer  med   barn  og  unge  i  deres  egene  hjem.   Arbeidsgiveren  menter  i  denne  saken   at  deres  forskjellsbehandling  på   grunn  av  hennes  fysiske  fremtoning   var  saklig,  nødvendig  og  ikke   uforholdsmessig  inngripende  ovenfor   kvinnen.   Diskriminerings  og  likestillingsombudet   uttaler  at  unntaksadgangen  på   grunn  av  saklig  og  nødvendig   forskjellsbahandling  er  svært  snever.   De  sier  videre  at  hensynet  til  å  skape   en  trygg  intervjusituasjon,  spesielt   for  barn  og  unge,  i  seg  selv  er  saklig.   Arbeidsgiver  ble  likevel  ansett  å   ha  forskjellsbehandlet  kvinnen  på   en  diskriminerende  måte,  fordi   antakelsene  om  at  barn  og  unge  ville   reagere  på  henne  ikke  var  nærmere   begrunnet  eller  dokumentert.  Slike   stereotypiske  forestillingen  kunne  i   seg  selv  ikke  være  tilstrekkelig  for  å   begrunne  slik  forskjellsbahandling.

paraplybegrep  som  innbefatter  blant annet  transvestitter,  transkjønnede,   crossdressere,  drag  kings/queens  mv.   (QW\SLVNGH¿QLVMRQHULQGLYLGHUKYLV kjønnsidentitet  og/eller  kjønnsuttrykk,   tidvis  eller  alltid,  skiller  seg  fra   samfunnets  normer  for  kjønn  » Begrepet  transperson  sier  ingenting   om  personens  seksuelle  legning. Diskrimineringsvernet  for   transpersoner  er  mer  usikkert   enn  for  de  som  har  gjennomgått   såkalt  kjønnsskifte.  Dette  fordi   diskrimineringsgrunnlaget  «kjønn»   gir  liten  veiledning  for  hvordan  denne   gruppen  skal  behandles,  hvilke  kjønn   de  skal  anses  å  ha  og  dermed  hvilke   kjønn  de  skal  ha  et  vern  om  å  ikke   bli  diskriminert  på  grunn  av.  Denne   gruppen  vil  som  alle  andre  grupper   mennesker  kunne  ha  vern  etter   diskrimineringsgrunnlaget  «seksuell   legning»,  men  dette  grunnlaget  er  ikke   gitt  et  helhetlig  vern  slik  som  «kjønn»   og  gjelder  kun  i  arbeidslivet  og  på   boligområdet.  

Ombudet  uttalte  videre  at:   «Diskrimineringslovgivningens   Det  såkalte  Graverutvalget  la  i  sin   formål  er  nettopp  å  motvirke  at  slike   stereotype  forestillinger  fører  til  usaklig   utredning    frem  et  forslag  til  en  ny   helhetlig  diskrimineringslov  der   forskjellsbahandling». transpersoner  ble  foreslått  tatt  inn  som   et  eget  diskrimineringsgrunnlag,  og   Dette  viser  at  personer  som   gitt  ett  helhetlig  vern  slik  som  kjønn. har  gjennomgått,  eller  er  under   kjønnskorrigerende  behandling,   har  et  relativt  sterkt  vern  etter   likestillingsloven. Diskrimineringevern  for   transpersoner Mange  tenker  nok  på  en  transperson   som  en  mann  i  kvinneklær  eller  en   kvinne  i  mannsklær,  men  begrepet   omfatter  også  mange  andre.   Transpersoner  er  i  regjeringens   handlingsplan  «Bedre  livskvalitet   IRUOHVELVNHKRPR¿OHEL¿OHRJ WUDQVSHUVRQHUªGH¿QHUWVRP «en  gruppe  av  personer  som  på   HQHOOHUÀHUHPnWHUEU\WHUPHG den  rådende  to-­kjønnsmodellen  i   samfunnet.  Transpersoner  er  et

Det  er  med  andre  ord  stor  forskjell   på  det  diskrimineringsvern  en   transperson  nyter  før  og  etter   en  eventuell  kjønnsbekreftende   operasjon.  Dette  er  uheldig,   og  vi  trenger  helt  klart  ny   diskrimineringslovgivning  på  dette   området.

1.  

jf.  domstolens  sak  C-­13/94.  

2.  

LDO  sak  nr  10/1741-­  12.02.2011

3.     

Handlingsplanen  «Bedre  livskvalitet  for           OHVELVNHKRPR¿OHEL¿OHRJWUDQVSHUVRQHUª 2009-­2012

4.  

NOU  2009:14

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

DOMESTIC VIOLENCE AND CRIMINAL JUSTICE SYSTEM IN NIGERIA

Ar t i kk e l

MEANING  OF  DOMESTIC  VIOLENCE: Domestic  violence;;  which  can  also  be  referred  to  as  domestic  abuse,  intimate  partner  violence  or  spousal   abuse  is  a  pattern  of  behavior  characterized  by  the  misuse  of  power  and  control  by  one  person  over   another  who  are  or  have  been  in  an  intimate  relationship.  It  is  the  intentional  abuse  of  anyone  in  the   home  in  a  way  that  distress  intury  or  pain  may  be  caused.  it  also  refers  to  any  abusive  treatment  of  one   family  member  by  another,  thus  violating  the  law  of  basic  human  rights. Domestic  violence  is  evident  in  many  forms  ranging  from  verbal  and  physical  abuse  to  mental,  rape  and   sexual  assault,  early  and  forced  marriages,  incest  and  female  genital  mutilation,  etc. BY:  BIOLA  ADIMULA  ,  LL.B,  BL,  LL.M CHAIRPERSON,  WOMEN  AND  CHILD  WATCH  INITIATIVES  (WOCWI),  NIGERIA FOTO:  

F

ORMS  OF  DOMESTIC  

                   VIOLENCE                                

-­  Physical  abuse, -­  Sexual  abuse, -­  Emotional  abuse, -­  Economic  abuse,  and   -­  Verbal  abuse.

Physical  Abuse: This  is  the  use  of  physical  force  in  a   way  that  injures  the  victim  or  puts   him  /her  at  risk  of  being  injured.   It  involves  any  physical  contact  that   LVDLPHGDWLQÀLFWLQJSDLQLQMXU\RU other  physical  suffering  or  bodily  harm   on  the  victim.  This  includes  beating,   kicking,knocking,  punching,  chocking,   FRQ¿QHPHQW

communicate  unwillingness  to  engage   in  the  act,  e.g  using  a  child  for  sexual   purposes,  including  prostitution  and   pornography.  Marital  rape  also  comes   under  this  heading. Emotional  abuse:   This  includes  humiliating  the  victim   privately  or  publicly  or  deliberately   doing  something  to  make  the  victim   feel  belittled  and  embarrassed. Emotional  abuse  threatens,   intimidates  and  undermines  the   victims  self  esteem  or  controls  the  

They  may  also  manipulate  words  and   manipulate  people  to  submit  to  unde-­ sirablebehavior. In  Nigeria,  reports  reveal  “shockingly   high”  level  of  violence  against  women   (Afrol  News  2007).   Amnesty  International  (2007)   report  that  a  third  (and  in  some  cases         two-­thirds)  of  women  are  believed  to   have  been  subjected  to  physical,   sexual  and  psychological  violence   carried  out  primarily  by  husbands,   partners,  and  fathers  while  girls  are   often  forced  into  early  marriages  and  

Violence  against  women  in  the  home  is  regarded  as  private   in  Nigeria,  and  therefore  shielded  from  outside  scrutiny. victim’s  freedom.  Other  forms  of   emotional  abuse  are  name-­calling,   criticism,  social  isolation,  shouting  at   a  partner,  intimidating  or  exploitation   to  dominate,  routinely  making   unreasonable  demand,  terrorizing  a   person  verbally  and  physically.

Economic  abuse:   This  occurs  when  the  victim’s  money   Also,  denying  the  victim  of  medical   or  other  economic  resources  are   care,  sleep,  food  or  other  functions   subject  to  the  control  of  the  abuser.   necessary  to  life  when  needed.   E.g,  putting  the  victim  on  strict   allowance,  withholding  money  at   Physical  abuse  is  the  commonest  form   will  and  forcing  the  victim  to  beg  for   of  abuse.  Statistics  (Obi  and  Ozumba,   money  until  the  abuser  gives  some   2007)  found  that  83%  of  respondents   money.  This  also  includes   in  their  study  suffer  physical  abuse. SUHYHQWLQJWKHYLFWLPIURP¿QLVKLQJ education  or  obtaining  employment. Sexual  abuse: This  occurs  where  force  is  used  to   Verbal  abuse: obtain  participation  in  unwanted   This  involves  the  use  of  profane   sexual  activity.  It  also  includes  sexual   languages.  Abusers  may  ridicule,  hu-­ activity  with  someone  who  cannot   miliate,  disrespect  and  criticize  others   understand  the  nature  of  the  act,  or  is   consistently.   unable  to  decline  and  

are  at  risk  of  punishment  if  they   attempt  to  escape  from  their  hus-­ bands.   THE  NIGERIAN  CRIMINAL   JUSTICE  SYSTEM: The  criminal  justice  system  comprises   of  the  law  enforcement  (Police),   the  adjudication  (Courts),  and  the   corrections  (Jail,  Prisons  and   Probation). It  is  the  system  of  practices  and   institution  that  upholds  social  control   deterring  and  mitigating  crime,  and   sanctioning  those  who  violate  laws   with  criminal  penalties  and   rehabilitation  efforts. The  aim  of  the  Criminal  Justice   system  is  to  reduce  crime  by  bringing   more  offences  to  justice  and  to  raise   SXEOLFFRQ¿GHQFHWKDWWKHV\VWHPZLOO be  fair  and  will  deliver  for  the  law  abid-­ ing  citizens.  It  is  also  aimed  at  

Side  11

J u s t i n e   n r . 2   –  

increasing  the  security  of  the  people. According  to  a  report  by  the  NBA   Human  rights  Institute,  every  aspect   of  the  Criminal  Justice  system  -­  from   the  law  enforcement  through  the   judiciary  to  the  prisons  -­  is  character-­ L]HGE\LQHI¿FLHQF\FRUUXSWLRQODFN of  resources  and  disregard  for  due   process.  Generally  the  Criminal   Justice  System  of  Nigeria  is  very  poor. DOMESTIC  VIOLENCE  IN  NIGERIA According  to  Amnesty  International,   violence  was  not  documented  in  Nige-­ ria  because  of  widespread  tolerance   of  violence  against  women:  “once  a   woman  is  married,  she  is  expected   to  endure  whatever  she  meets  in  her   matrimonial  home,” -­  According  to  Amnesty’s  Stephane   Mikala  :   “On  a  daily  basis,  Nigerian  women  are   beaten,  raped  and  even  murdered  by   members  of  their  family  for  supposed   transgressions,  which  can  range  from   not  having  meals  ready  on  time,  to   visiting  family  members  without  their   husband’s  permission,”  she  said.   “Tragically,  husbands,  partners  and   fathers  are  responsible  for  most  of  the   violence  against  these  women,”   Violence  against  women  in  the  home   is  regarded  as  private  in  Nigeria,  

Side  12

and  therefore  shielded  from  outside   scrutiny  outside  scrutiny. A  culture  of  silence  reinforces  the   stigma  attached  to  the  victim  rather than  condemning  the  perpetrator  of   such  crimes. -­  The  criminal  justice  system  provides   almost  no  protection  for  women  from   violence  in  the  home  or  community,   said  Itoro  Eze-­Anaba  of  the  Legal   Defence  and  Assistance  Project  (LE-­ DAP),   “The  police  and  courts  often  dismiss   domestic  violence  as  a  family  mat-­ ter  and  refuse  to  investigate  or  press   charges.” -­  Years  of  “corruption  and  under-­ resourcing  in  the  police  force”  over   the  years  had  left  little  public  faith  in   its  integrity  or  capacity,  causing  many   victims  to  avoid  the  police.  .  .  “    “Fur-­ thermore,  the  few  rape  victims  who   summon  up  the  courage  to  take  their   cases  to  court  face  humiliating  rules  of   evidence,”  Ms  Eze-­Anaba  said.   -­  The  nation’s  criminal  justice  sys-­ tem  has  over  time  been  in  the  eye  of   the  storm.Amnesty  International,  in   a  detailed  50-­page  report,  said  that   1LJHULDQSULVRQVDUH¿OOHGZLWKSHRSOH whose  human  rights  are  being  sys-­ tematically  violated  and    

revealed  how  at  least  65  per  cent  of Nigeria’s  inmates  have  revealed   how  at  least  65  per  cent  of  Nigeria’s   inmates  have  never  been  convicted   of  any  crime,  with  some  awaiting  trial   for  up  to  10  years.  Sadly,  it  was  found   that  most  prisoners  in  Nigeria  are  too   poor  to  afford  a  Lawyer  with  only  91   legal  aid  workers  available  in  a  coun-­ try  of  150  million  people. -­  The  situation  described  above  is  pa-­ thetic.  But  the  situation  is  even  worse   when  it  comes  to  issues  involving   Domestic  Violence  in  Nigeria.   ,WLVGLI¿FXOWWRGHWHUPLQHWKHH[ tent  of  domestic  violence  in  Nigeria   EHFDXVHRI¿FLDOVWDWLVWLFVRQYLROHQFH in  the  home  are  not  collected  in  the   country.  In  addition,  incidents  of  do-­ mestic  violence  tend  to  go  unreported.

Reasons  cited  for  women  not   reporting  violence  in  the  home   include: -­  respect  for  tradition;;   -­  lack  of  knowledge  of  rights,   -­  pressure  from  family  members  to  not   disrupt  the  “family  peace”,     -­  fear  of  reprisals  from  the  abuser,   -­  the  belief  that  their  complaint  will  not   be  taken  seriously  by  the  police,  

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

DQGIHDURI¿QDQFLDOLQVHFXULW\ -­  many  women  also  feel  that  physical,   sexual  or  psychological  violence  in  the   home  is  “normal”. -­  Children  also  suffer  the  brunt  of  this   due  to  ignorance,  innocence,  fear,   and  lack  of  knowledge  of  where  to  go   to  for  help.  The  same  reasons  goes   to  a  host  of  other  victims  of  Domestic   Violence  in  Nigeria  today. The  fact  that  domestic  violence  is  yet   to  be  passed  into  law  in  the  country   hinders  prosecution  of  the  perpetra-­ tors  and  this  basically  deny  justice  to   victims.  However,  some    other   provisions  of  the  law  against  violence     used  to  defend  cases  at  the  police   stations  and  in  the    courts  are: -­  S.335  Criminal  Code  (CC)  describes   causing  grievous  harm  as  a  felony   liable  to  imprisonment  for  7  years -­  S.253  Criminal  Code  describes  as-­ sault  as  an  offence -­  By  virtue  of  the  provisions  of  S.317   Criminal  Code,  a  person  who  unlaw-­ fully  kills  another  in  such  circum-­ stances  as  not  to  constitute  murder   commits  manslaughter -­  S.318  (CC)  describes  killing  on   provocation  as  manslaughter -­  S.325  (CC)  states  that  imprisonment   for  life  is  the  punishment  for  attempt  to   murder

RECOMMENDATIONS Nigerian  authorities  are  urged  to: -­  Reform  or  repeal  all  discriminating   statutory  laws   -­  Harmonise  statutory,  customary  and   religious  laws  in  conformity  with  Inter-­ national  and  regional  instruments. -­  Strengthen  legislation  and  other   measures  to  protect  victims  of  domes-­

WLFYLROHQFHE\DGRSWLQJVSHFL¿FOHJLV lation  to  criminalize  domestic  violence. HVWDEOLVKRI¿FHVRISXEOLFGHIHQGHU and  fund  them  properly  to  assist  the   poor  to  get  justice -­  allocate  funds  for  the  expansion  and   building  of  more  prisons,  computerize   judicial  functions    and  end  the  tradition   of  judges  

The  fact  that  domestic  violence  is  yet  to  be  passed  into  law   in  the  country  hinders  prosecution  of  the  perpetrators  and   this  basically  deny  justice  to  victims. -­  purge  the  system  of  corruption -­  If  such  steps  are  taken  drastically,   Domestic  violence  will  be  curbed  in   Nigeria. CONCLUSION: Though,  the  fact  that  laws  are  yet  to   be  passed  against  domestic  violence   in  Nigeria,  hinders  the  wheel  of  justice   for  victims,  yet,  kudos  must  be  given   to  NGOs  and  civil  society  associa-­ tions  in  Nigeria  that  work  tirelessly  to   protect,  defend  and  support  victims   (women)  of  domestic  violence,  chief   among  which  is  the  International   Federation  of  Women  Lawyers  (FIDA   Nigeria),  who  gives  legal  aid  services   to  assist  the  victims. Women  and  Child  Watch  Initiatives   (WOCWI)  is  also  making  a  lot  of   impact  in  assisting  victims  of  DV  with   counseling,  free  legal  services,  media   FDPSDLJQDQG¿QDQFLDOVXSSRUWWRDG GUHVVGH¿QLWHQHHGVRIYLFWLPV Other  bodies  like  the  human  rights   committee  of  the  Nigerian  Bar  As-­ sociation,  Amnesty  international  etc   also  give  support  to  protect  the  human   rights  of  victims. The  efforts  of  these  bodies  and  the   hope  that  when  democracy  stabilizes   and  education  get  more  enthreched  in   the  society,  violence  against  women   might  reduce  in  the  country.

1.Domestic  Violence;;  Human  not  Gender  by     Chief   Charles  O.  Okereke  Wed  June  19,  2002 2.  Nigeria;;  Law  on  Domestic  Violence  How  Far  can   it  Bite?  Vanguard  25th  Mar  2010     Abdulwahab   Abdulah. 3.  Domestic  V  &  Legal  Reforms  in  Nigeria;;     Prospects  &  Challenges;;  Itoro  Eze-­Anaba         4.  www.domestic  violence.org 5.  Analysis  of  Police  and  Policing  in  Nigeria;;  A  desk   study  of  the  role    of  Policing  as  a  barrier  to  change     or  driver  of  change  in  Nigeria,     prepared  for  the   Department  for  international     Development   (DFID),  By  Prof.  Etannibi   E.O  Alemika  and  Innocent  C.  Chukwuma  at  the   CLEEN  Foundation,    Lagos. 6.  Judicial  system  -­  Nigeria  -­  http://www. nation  sencyclopedia.com/Africa/Nigeria-­ JUDICIALSYSTEM.html#ixzz1Dc83Tjwk 7.  http://www.prisons.gov.ng 8.  a  b  Jones,  R;;  Horan  (1997).  “The  American     college  of  obstetricians  and  gynecologists:     A   decade  of  responding  to  violence  against     women”.  International  Journal  of  Gynecology     and   Obstetrics  58  (1):  43–50.  doi:10.1016/   S0020-­7292(97)02863-­4.  PMID  9253665. 9.  Berrios,  D;;  Grady  (1991).  “Domestic  violence:  risk   factors  and  outcomes”.  Western  Journal  of  Medicine   17:  133–142. 10.  Barnett,  O  (2001).  “Why  battered  women  do   not  leave,  part  2:  External  inhibiting  factors,  social   support  and  internal  inhibiting  factors”.  Trauma,   Violence,  and  Abuse  2:  3–35.  doi:10.1   177/1524838001002001001. 11.  Vitanza,  S;;  Vogel  (1995).  “Distress  and     symptoms  of  posttraumatic  stress  disorder  in   abused  women*.  Violence  and  Victims                  10  (1):   23–34.  PMID  8555116. 12  a  b  “Stop  Violence  Against  Women”.  2010.       http://www.stopvaw.org/Domestic_Violence_     and_Housing.html.  Retrieved  April  24,  2010.

Side  13

J u s t i n e   n r . 2   –  

COLOMBIA

Ar t ik k e l

I  oktober  ble  siste  prosjektreise  til  Barranquilla  gjennomført  av  styremedlemmer  Kiran  Aziz  og  Anne  M.   /LQGEHUJ'HPDQJHGDJHQHL&RORPELDKDUXWYLOVRPWHWWHUODWWVHJPDQJHVWHUNHLQQWU\NN9L¿NNSn nært  hold  sett  hva  kampen  for  et  bedre  liv  innebærer.  Prosjektvirksomheten  har  vist  at  våre  ressurser   og  kompetanse  kan  være  et  middel  for  å  sikre  kvinners  situasjon,  både  juridisk  og  økonomisk.  Vår   tilstedeværelse  gjennom  prosjektsamarbeid  gir  et  gryende  håp  om  forandring

Colombia-­prosjektet  og  COLEMAD NKJF  driver,  med  økonomisk  støtte   fra  FOKUS  (Forum  for  Kvinner  og   utviklingsspørsmål),  et  prosjekt  i   Barranquilla,  Colombia,  som  drives   der  av  foreningen  COLEMAD  –   Colectivo  Mujerers  al  Derecho.   COLEMAD  startet  opp  i  2003  og   vårt  prosjektsamarbeid  startet  i  2009   og  avsluttes  ved  utgangen  av  2011.   Prosjektansvarlig  har  tidligere  vært,   Kristin  Schjødt-­Bitnes,  og  følges  nå   opp  av  Kiran  Aziz.  Prosjektet  støttes   av  midler  fra  FOKUS,  under  deres   Colombia-­program. COLEMAD  holder  til  i  Barranquilla  og   arbeidet  foregår  i  hele  Atlántico  fylke.   Atlántico-­området  i  Colombia  har   vært  et  strategisk  område  for  ulovlige   væpnede  gruppers  krigsherjinger  og   narkotikahandel.  De  mange  interne   NRQÀLNWHQHVRPKDUY UWLODQGHWKDU hatt  store  konsekvenser  for  kvinner  og   deres  rettigheter.  Det  er  blitt  anslått   at  en  av  tre  colombianske  kvinner   har  blitt  utsatt  for  seksuelle  overgrep.   Fattigdom  er  allikevel  kanskje  den   største  konsekvensen. COLEMAD  arbeider  på  lokalt,   regionalt  og  nasjonalt  plan  med  ikke-­ statlige  lokale,  regionale,  nasjonale   og  internasjonale  organisasjoner   for  sosiale,  familiære,  kulturelle  og   politiske  rettigheter  for  ungdom,   kvinner  utsatt  for  overgrep  og   menneskerettighetsbrudd  og   urbefolkningskvinner.  Kvinnene   får  gratis  rettshjelp  og  juridisk   representasjon  av  COLEMAD.  Den   største  målsetningen  for  COLEMAD  er   å  sikre  kvinners  tilgang  til  jord. NKJF  og  COLEMAD  har  gjennom

Side  14

samarbeidet  utvekslet  erfaringer  om   hverandres  land  og  rettssystemer,   samt  arbeidsmåter.  Det  utføres  årlige   prosjektbesøk  hvor  man  får  sett   aktiviteter  på  nært  hold.  Fokus  på   menneskerettighetsarbeid  har  vært  et   sentralt  element  i  samarbeidet  mellom   prosjektpartnere.

tjenestemennene  som  har  vært   involvert  i  overgrepssakene  som   COLEMAD  representerer.  Jentene   selv  føler  seg  ikke  alltid  like  trygge  og   til  en  viss  grad  arbeider  de  faktisk  med   livet  som  innsats.

Bøndenes  situasjon  er  mildt  sagt   håpløs.  De  har  blant  annet  tidligere   Selve  prosjektreisen fått  tilbud  om  lån  for  å  kjøpe  en   Årets  siste  prosjektreise  foregikk  i jordparsell,  men  uten  ordentlig    perioden  19.-­29.  oktober  i  Barranquilla   tilbakebetalingsplan  og  rentene  har   og  Bogotá.  Der  hadde  vi  møter  med   vært  og  er  skyhøye,  så  høye  at  det  er   COLEMAD  om  selve  prosjektet,   umulig  å  betale  tilbake.  Bøndene  har   var  på  befaring  i  landsbyene  hvor   forsøkt  å  utparsellere  deler  av  jorda  og   kvinnene  og  bøndene,  hvis  rettigheter   selge  husene  sine,  men  det  er  fortsatt   COLEMAD  jobber  for,  bor  og  lever,   ikke  mulig  for  dem  å  betale  tilbake.   og  vi  var  med  på  stormøte  hvor  alle   Mange  har  til  slutt  måttet  selge  hele   bøndene  i  Atlántico  var  invitert. jordparsellen.  Tilbakekreving  av  lån  og   renter  har  også  medført  overgrep  mot   Våre  samarbeidspartnere  fortalte  mye   kvinner  og  barn,  for  ikke  å  snakke  om   om  arbeidet  i  COLEMAD,  både  om   drap  og  andre  torturhandlinger. den  vanskelige  situasjonen  som  er  i   landet  på  grunn  av  de  mange  ulike   Videre  er  det  vanskelig  å  dyrke  den   ”forces  armadas”  (væpnede  grupper)   lille  parsellen  de  har  til  rådighet.  Det   og  den  vanskelige  rettspolitiske   meste  av  det  de  dyrker,  appelsiner,   prosessen  det  er  å  få  igjennom   kokosnøtter,  yuca,  mango,  lime  osv.,   urbefolkningskvinners  rettigheter,  når   går  med  til  selve  husholdningen.  De   både  systemet  er  vanskelig  byråkratisk   bøndene  som  hadde  kuer  eller  geiter   og  korrupt. prøvde  å  lage  ost  av  melka  og  selge,   men  de  store  melkeprodusentene   Selve  COLEMAD  måtte  i  juni  i  år   gjorde  det  så  å  si  umulig  for  bøndene   bytte  kontor  da  det  forrige  kontoret   å  ha  en  konkurransedyktig  pris.   EOHYDQGDOLVHUWÀHUHJDQJHURJSROLWLHW Resten  av  produksjonen  bestod   hadde  begynt  å  sirkulere  rundt   av  høner  som  la  egg  eller  gikk  til   kvartalet  der  de  holdt  til.  Vi  ble  fortalt   kyllingproduksjon.  I  tillegg  til  en   om  ”forces  armadas”  som  hadde  tipset   generell  vanskelig  hverdag  med   politiet  om  at  COLEMAD  arbeidet   store  økonomiske  utfordringer,   med  paramilitære  grupper  eller  andre   bodde  bøndene  i  små  murhus  uten   terrorister,  fordi  de  ikke  anerkjenner   innlagt  vann  og  strøm.  Barna  gikk   den  jobben  COLEMAD  gjør  og  ønsker   på  skole  mange  kilometer  unna  og   å  sette  de  i  en  vanskelig  situasjon.   for  alt  av  vann  og  andre  elementære   Politiet  som  sirkulerte  rundt  kontoret   forbruksvarer  måtte  de  komme  seg  til   deres  var  antakelig  ikke  ”en  alliert”,   en  av  de  nærmeste  landsbyene  som   HWWHUVRPGHWHUÀHUHDY RIWHOnÀHUHNLORPHWHUXQQD

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Side  15

J u s t i n e   n r . 2   –  

Side  16

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Lørdag  22.  oktober  var  det  duket  for   det  femte  stormøte  siden  2003  for   bøndene  i  Atlántico.  Dagen  i  forveien   hadde  vi  informert  om  møtet  til  diverse   lokale  og  nasjonale  medier,  blant   annet  den  lokale  radiostasjonen   Empesora  Atlántico  og  tv-­kanalene   Televista  og  CV  Noticias.  Stormøtet   med  temaet  ”En  jordbruksreform   uten  hensyn  til  område  og  kjønn”   ble  holdt  på  Hotel  &  Suit  Dorado  i   %DUUDQTXLOODRJFDIUHPP¡WWH¿NN muligheten  til  å  dele  sine  erfaringer  og   komme  med  innspill  til  COLEMAD  om   UHIRUPHQ%¡QGHQH¿NNP¡WHDQGUH som  er  i  samme  situasjon  som  dem   selv  og  vel  så  viktig  som  å  drøfte  selve   reformen,  var  det  kanskje  å  skape   samhold  og  gi  de  håp. Mer  satsing  på  internasjonale   bistandsprosjekter I  et  land  som  Norge  der  sentrale   menneskerettighetsprinsipper  tas  for   gitt,  er  forholdene  andre  steder  noe

helt  annet  for  veldig  mange.  Det  er   først  og  fremst  statene  som  har  ansvar   for  å  sette  menneskerettighetene   ut  i  livet.  Statenes  plikt  går  ut  på   å  respektere,  beskytte  og  oppfylle   menneskerettighetene.  Uansett  hvor   mange  erklæringer  og  konvensjoner   VRPEOLUYHGWDWWRJUDWL¿VHUW foreligger  det  ikke  noen  garanti  for   at  rettighetene  blir  fulgt.  Der  lover  er   på  plass,  er  ofte  implementeringen   mangelfull.   Over  hele  verden  brytes   menneskerettighetene  stadig   Kvinner  lider  ofte  de  største  tapene.   Hvis  du  er  født  som  jente  i  et   fattig  land,  har  du  alle  odds  mot   deg.  Våre  samarbeidspartnere   minner  makthavere  på  at   menneskerettighetene  må   respekteres.  Kvinners  likeverdige   deltakelse  i  beslutningsprosesser  er   en  absolutt  forutsetning  for  å  sikre   kvinners  rettigheter.  Svak

rettssikkerhet  for  kvinner  et  hinder  for   den  generelle  utviklingen  i  samfunnet.   Et  liv  uten  noen  form  for  trygghet   utgjør  en  hverdag  for  mange.  Alt   dette  underbygger  betydningen   av  å  ha  internasjonale  prosjekter.   Vi  som  bidragsyter  er  med  på  å   utgjøre  en  stor  forskjell  for  mange   skjebner.  I  Colombia  så  vi  resultater   av  den  kampen  som  kjempes  for   å  sikre  kvinners  rettigheter  og   kamp  mot  myndighetene.  Det   gir  håp  om  at  det  er  verdt  å  føre   en  kamp  for  et  liv  forenlig  med   menneskerettighetene.  Etter  reisen,   opplevelsene  og  inntrykkene  føler  vi   bare  et  større  ansvar  for  å  forsterke   vårt  arbeid  knyttet  til  internasjonale   bistandsprosjekter. Colombia-­prosjektet  avsluttes   dessverre  nå  for  vår  del,  men   COLEMAD  jobber  videre  for   kvinners  rettigheter  i  nordområdene   L&RORPELD1.-)VNDOL¿QQH nye  og  spennende  bistandsprosjekter   som  vi  kan  jobbe  med,  og  dersom   du  er  interessert  i  internasjonalt   prosjektarbeid  så  er  det  bare  å  ta   kontakt  med  leder  for  internasjonal   gruppe,  Kirsti  Guttormsen  eller   styremedlem  Kiran  Aziz.

Side  17

J u s t i n e   n r . 2   –  

Fem kjappe med Mah-­Rukh Ali Mah-­Rukh  Ali  er  en  norsk  journalist  .  Hun  ble  nyhetsanker  i  NRK  i  2006,  som  den  første  med   ÀHUNXOWXUHOOEDNJUXQQLHQULNVGHNNHQGHQ\KHWVVHQGLQJ,EOHKXQDQVDWWL79 Mah-­rukh  er  kjent  for  boka  hun  skrev  “Den  sure  virkeligheten”  i  en  alder  av  14.  Boken  tar   for  seg  oppvekst  til  en  muslimsk  Oslo-­jente,  og  hvilke  erfaringer  hun  gjør  seg  som  å  ha  en   annen  bakgrunn,men  som  allikevel  føler  seg  norsk. BY:  KIRAN  AZIZ. FOTO:  TV2 Mah-­Rukh  Ali  er  en  norsk  journalist  .   Hun  ble  nyhetsanker  i  NRK  i  2006,   VRPGHQI¡UVWHPHGÀHUNXOWXUHOO bakgrunn  i  en  riksdekkende   nyhetssending.   I  2006  ble  hun  ansatt  i  TV  2.  Mah-­rukh   er  kjent  for  boka  hun  skrev  “Den  sure   virkeligheten”  i  en  alder  av  14.   Boken  tar  for  seg  oppvekst  til  en   muslimsk  Oslo-­jente,  og  hvilke   erfaringer  hun  gjør  seg  som  å  ha  en   annen  bakgrunn,    

men  som  alikevel  føler  seg  norsk. 1)  Hva  er  din  drivkraft  som                                journalist/nyhetsanker?   Å  vite  at  jobben  vi  gjør  er  meningsfull   og  betyr  noe  for  folk.  Gjennom   journalistikken  formidles  begivenheter   og  hendelser  som  har  en  direkte   innvirkning  på  folks  liv,  og  vi  gir  dem   muligheter  til  å  se  sammenhenger  i   det  store  nyhetsbildet.  muligheter   til  å  se  sammenhenger  i  det  store   nyhetsbildet.    

2)  Har  du  noen  råd  til  kvinner/jenter                  med  interesse  for  journalistikk,          som  vil  “opp  og  frem”  ?    Mitt  råd  er  å  satse  på  utdanning  og   samtidig  forsøke  å  få  mest  mulig   praktisk  erfaring.  Søk  sommerjobber  i   riksmediene  og  deltidjobb  i  lokalaviser   ved  siden  av  studiene.  Det  er  også   et  godt  tips  å  skaffe  seg  kompetanse   og  efaring  som  ikke  nødvendigvis  alle   andre  besitter.  

3)  Har  du  et  journalistisk  forbilde?              Hvem  og  hvorfor?    'HWHUÀHUHMRXUQDOLVWHUEODQWGHP tidligere  og  nåværende  kolleger,   som  inspirerer  meg.  Spesielt  får  jeg   respekt  for  journalister  som  sitter  på   mye  kunnskap  og  evner  å  stille  de   riktige  spørsmålene.  

4)  Hvilken  hendelse  husker  du  best          fra  nyhetsverdenen,  og  hvorfor?  

Jeg  husker  veldig  godt  jordskjelvet  i   Pakistan  og  Kashmir  i  2005  som  jeg   dekket.  Det  gjorde  et  enormt  inntrykk   på  meg  å  møte  folk  som  hadde  mistet   absolutt  alt.  Det  føltes  så  meningsløst,   og  så  urettferdig  spesielt  fordi  det   igjen  var  de  fattigste  det  gikk  hardest   utover,  og  folk  i  isolerte  fjellområder.     Ellers  er  det  vanskelig  å  trekke  frem   en  sak,  siden  det  ligger  i  nyhetenes   natur  at  det  som  oppleves  som  viktig   og  avgjørende  i  dag,  gjerne  har   mindre  verdi  i  morgen.   5)  Det  beste  og  det  verste  ved  å  være          nyhetsanker?  

Det  beste  er  at  jeg  får  formidle  gode   TV2-­saker.  Jeg  blir  ekstra  skjerpet   under  sendinger,  det  gir  alltid  et  kick   å  være  live,  selv  om  jeg  har  sittet   mange  år  på  lufta  nå. Baksiden  med  å  være  et  ansikt  utad   er  at  folk  alltid  har  mye  ulike  meninger,   ikke  alle  er  like  relevante  eller   vesentlige.

Side  18

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Fem kjappe med Merete Smith Merete  Smith  er  generalsekretær  i  den  Norske  Advokatforeningen.  Hun  ble  født  i  1960  og  er   datter  av  de  kjente  juristene  Carsten  og  Lucy  Smith.

BY:  KIRAN  AZIZ. FOTO:  ADVOKATFORENINGEN 1)  Hva  er  din  drivkraft  som  jurist?

Det  er  særlig  to  ting  som  danner   fundamentet  for  min  drivkraft  som   jurist. Det  første  er  å  ha  en  velfungerende   rettsstat.  Et  godt  rettssystem  utgjør   en  viktig  del  av  demokratiet.  Jeg  har   et  ønske  om  å  være  en  bidragsyter  til   den  norske  rettsstaten  –  være  med   Snn¿QQHJRGHO¡VQLQJHUVRPIDNWLVN fungerer  for  rettsstaten. Det  andre  er  at  jeg  synes  juridiske   nøtter  er  morsomme.  Det  er  mange   logiske  spørsmål  i  jussen. 2)  Har  du  noen  råd  til  kvinnelige   jurister  som  vil  “opp  og  frem”  ?

Hvis  jeg  skal  si  én  ting  så  er  det   følgende:  Ta  utfordringer,  og  stå  på! Ikke  la  guttene  slippe  foran  deg.  Det   er  gjelder  i  alle  sammenhenger  –  om   du  er  student,  i  arbeidslivet  eller   tillitsvalgt  i  en  organisasjon.  Jenter   må  tørre  å  ta  utfordringer,  og  som   regel  går  det  greit.  Men  alle  har Jenter  må  tørre  å  ta  utfordringer,  og

Jenter  må  tørre  å  ta  utfordringer,  og   som  regel  går  det  greit.  Men  alle  har   dummet  seg  ut  en  gang,  og  det  er   rom  for  å  “feile”.    Her  er  det  ofte  en   forskjell  mellom  gutter  og  jenter.  For   å  illustrere  dette  med  et  eksempel   kan  det  nevnes  at  dersom  man  spør   noen  om  å  holde  et  foredrag,  sier   menn  som  regel  ja  mens  kvinnene  er   litt  mer  nølende.  Da  jeg  studerte  var   vi  nok  mer  opptatt  av  kvinnekampen   enn  studentene  er  i  dag,  og  vi  mente   at  likestilling  ikke  kommer  av  seg   selv.  I  dag  har  jeg  et  inntrykk  av  at   likestillingsdebatten  opptar  jenter   i  litt  mindre  grad.  Jenter  i  dagens   Norge  har  mer  selvtillit  og  føler  seg   NRPSHWHQWHRJOLNHVWLOWH'HWWHHUÀRWW Likevel  mener  jeg  at  man  fortsatt  bør   ha  en  fokus  på  likestillingsspørsmål.   3)  Hva  synes  du  om  rekruttering  av   kvinnelige  jurister  til  lederstillinger?  Mange  steder  er  det  dyktige  kvinner   i  ledende  stillinger,  særlig  i  det   offentlige.  i  ledende  stillinger,  særlig  i

det  offentlige.  I  lederstillinger  i  privat sektor  er  kvinnene  fortsatt  i  klart mindretall.  I  en  forskningsrapport   utarbeidet  på  oppdrag  fra   Advokatforeningen,  fremgikk  det  at   mange  kvinner  forsvinner  ut  av  de   VWRUHDGYRNDW¿UPDHQHV UOLJHWWHU barn  nummer  to.  Advokatforeningens   kvinneutvalg  kommer  snart  med   en  rapport  med  forslag  til  tiltak   om  hvordan  man  kan  høyne   kvinneandelen  i  advokatbransjen.  Det   HUYLNWLJDWDGYRNDW¿UPDHQHUHNUXWWHUHU dyktige  jurister.  og  de  må  derfor  må   legge  forholdene  til  rette  slik  at  det   er  mulig  å  kombinere  familie  og  jobb.   +HOGLJYLVHUGHWVWDGLJÀHUHPHQQVRP tar  del  i  omsorgsarbeidet  for  barn,   og  ønsket  om  å  kombinere  jobb  og   familie  har  blitt  mer  kjønnsnøytralt   enn  før.  Mitt  inntrykk  er  at  det  er  blitt   mye  større  fokus  på  hvordan  man  skal   beholde  kvinner  i  advokatbransjen  de   siste  årene,  og  jeg  håper  å  se  en  rask   XWYLNOLQJPHGPDQJHÀHUHNYLQQHOLJH partnere. 4)  Har  du  et  juridisk  forbilde?  Hvem   og  hvorfor?

Moren  min  –  Lucy  Smith  –  har  vært   et  forbilde.  I  min  oppvekst  kjente  jeg   få  kvinner  som  var  i  full  jobb.  Mor   ga  alltid  uttrykk  for  at  hun  likte  seg   i  arbeidslivet  og  at  hun  trivdes  med   å  være  jurist.  Jeg  tenkte  vel  at  når   hun  klarte  det,  ville  jeg  også  gjøre   det.  Det  viser  betydningen  av  å  ha   rollemodeller. 5)  Hva  er  ditt  mål  som  jurist?

Jeg  har  et  ønske  om  å  bidra  til   samfunnet  med  mine  ressurser   og  min  kompetanse.  Jeg  er  heldig   som  har  fått  muligheten  til  å  ta  den   utdannelsen  som  jeg  ønsket.  Likevel   har  yrkesvalget  mitt  som  jurist  ikke   vært  preget  av  at  jeg  har  hatt  en  klar   plan,  men  heller  av  tilfeldigheter.  Jeg   har  gjort  mye  forskjellig,  og  det  har   vært  gøy.

Side  19

J u s t i n e   n r . 2   –  

Side  20

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Side  21

J u s t i n e   n r . 2   –  

Side  22

J u s t i n e   n r . 2   –   D e s e m b e r   2 0 1 1

Side  23

PRESENTASJON AV STYRET Kari   Amalie   Pettersen   jobber   til     daglig   som   advokatfullmektig   i     $GYRNDW¿UPDHW *UHWWH '$ RJ EOH ”vervet”  inn  i  NKJF  av  Anne  Lindberg.   Hun  begynte  som  ansvarlig  for  NKJFs     nettsider  i  2010,  og  sitter  fra  2011  som     styreleder.

Anne   Marit   Lindberg   har   vært   i   forenin-­ gen   siden   mai   2009,   da   som   styremedlem   og   økonomiansvarlig   i   2010   og   2011.   Hun   ble   introdusert   for   NKJF   av   Yvonne   Evensen   som   da   var   styreleder.   Hun   syntes     bistandsprosjektene   i   utlandet   hørtes   vel-­ dig   spennende   ut   og   ønsket   å   engasjere   seg   i   NKJFs  arbeid. Kiran   Aziz   har   vært   engasjert   i   NKJF   siden   sommeren   2010.   Hun   er   prosjektansvarlig   for   Colombiaprosjektet,   samt   jobber   med   den   internasjonale   gruppen   sammen   med   Kirsti     Guttormsen   i   tillegg   til   at   hun   er   med   i   redaks-­ jonen  for  Justine.

Julia   Lykke   Gyberg   har   vært   medlem   siden  februar  2011  da  nåværende  styreleder   Kari  Amalie  Pettersen  introduserte  henne  for   foreningen.  Hun  er  generelt  svært  opptatt  av   kvinners  rettstilling  i  samfunnet,  både  i  Norge   RJLQWHUQDVMRQDOW1.-)HUHQ¿QPnWHnLQYRO-­ vere  seg  i  debatten  på,  og  bli  kjent  med  andre   engasjerte  kvinner.   Marte  Johansen  er  student  på  4  avdeling,  og   er  akkurat  ferdig  med  ett  år  i  JURK.  Det  var   gjennom   JURK   at   hun   ble   interessert   i   kvin-­ QHVS¡UVPnORJ¿NNYLWHKYD1.-)MREEHWPHG Dette   er   noe   seg   ønsker   å   engasjere   seg   i   også   etter   JURK,   derfor   engasjerte   hun   seg   i  styrearbeidet  til  NKJF.

Toril  Charlotte  Ulleberg  Reynolds  er  student  på   3.   avdeling   og   jobber   som   saksbehandler   på   JURK.  Hun  ble  engasjert  i  NKJF  gjennom  JURK   og  meldte  seg  inn  i  styret  for  å  kunne  gjøre  en   innsats  for  kvinnelige  jurister.  Hun  er  ny  redaktør   for  Justine,  en  jobb  hun  ville  påta  seg  etter  å  ha   vært  i  redaksjonen  til  JURK  magasin.

Urd   Cecilie   Deglum   har   vært   med   i   forenin-­ gen   som   varamedlem   siden   vinter/vår   2010   og   ble   interessert   i   NKJF   etter   samtaler   med  Anne   Lindberg   og   Kari  Amalie   Petters-­ en.   Hun   har   tidligere   jobbet   som   rådgiver   i   UNE,   og   jobber   nå   i   Sivilavdelingen   i   Jus-­ tisdepartementet.   Hun   synes   kvinners   ret-­ tigheter   alltid   har   vært   interessant   og   synes   NKJF  er  et  godt  forum  for  denne  interessen.    

Kirsti  Guttormsen  har  vært  medlem  siden  høsten   2008,  og  særlig  deltatt  i  NKJF  sine  internasjona-­ le  prosjekter  rettet  mot  kvinners  rettigheter.  Ved   å  delta  i  prosjektarbeid  får  man  konkret  kunns-­ kap  om  rettighetssituasjonen  i  andre  land  og  an-­ ledning  til  å  møte  andre  engasjerte  kvinner  som   kjemper  for  menneskerettigheter.

Yvonne   Evensen   jobber   til   daglig   som   ad-­ YRNDW L DGYRNDW¿UPDHW 9RJW  :LLJ $6 Hun   var   leder   i   NKJF   fra   2009   til   2011   og   har   nå   trukket   seg   noe   tilbake   som   varam-­ edlem   til   fordel   for   nye,   unge   og   engasjerte     NKJF-­ere.

Meld  deg  inn  i  NKJF  idag! Du  kan  melde  deg  inn  i  Norske  Kvinnelige  Juristers  Forening  ved  å  sende  en  e-­post  til   [email protected].  Vennligst  oppgi  om  du  ønsker   ‡ ordinært  medlemskap  til  kr.  295  pr  år,  eller ‡ studentmedlemskap  til  kr.  195  pr  år Har  du  endret  adresse  eller  fått  ny  stilling  kan  du  også  melde  fra  om  dette  til  [email protected],   eller  send  oss  et  brev  med  adresse  NKJF,  postboks  1620  Vika,  0119  Oslo.