kommandantboligen

Falstadsenterets skriftserie #14

kommandantboligen

The commandant’s house

Innledning Kommandantboligen, styrerboligen, Elvetangen. Den store villaen like utenfor det gamle leirområdet på Falstad har vært kjent under flere navn siden den stod ferdig tidlig på året i 1944. Huset ble bygd for kommandanten og offiserer i SS Strafgefangenenlager Falstad, og var brukt av dem fram til frigjøringsdagene i mai 1945. Etter krigen har det vært bolig for fengselsdirektør, skolebestyrer og andre – helt fram til 2011. – Hva er historien til dette huset?

Introduction The Commandant’s House, the Headmaster’s House, Elvetangen. The large villa lies just outside the old camp area at Falstad and has been known by several names since its completion in early 1944. The house was built for the commandant and officers of SS Strafgefangenenlager Falstad, and used by them until liberation in May 1945. After the Second World War, the building became the home of a prison director, a headmaster and others – up until 2011. – What is the history of the building?

Redaksjon / Editors: Arne Langås & Åshild Karevold Oversettelse hovedtekst / Translation body text: Annika Odland / Accio språktjenester Foto / Photos: Falstadsenteret, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Statsarkivet i Trondheim, Mestrings- og Læringssenteret og Siri Bugge Haugedal Layout: Åshild Karevold Trykk / Print: Designtrykk AS ISBN: 978-82-92383-29-2 Nr. 14 i Falstadsenterets skriftserie, 2013 Forside / Front page: Tegning fra fødselsdagshilsen til falstadfange Knut Kuløy 1943 / Drawing from birthday greeting to Falstad prisoner Knut Kuløy 1943 Foto side 2−3 / Photo page 2–3: Kommandantboligen etter frigjøringen 1945 / The Commandant’s House after liberation 1945. Foto / Photo: Schrøder, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum 2

3

plankens historie På midten av 2000-tallet fant eierne av kom­mandant­­­boligen en plankebit med Jan Jakubowskis navnetrekk. Han var en polsk fange som satt på Falstad i 1943–44 og deltok trolig i byggingen av kommandant­boligen. Fangeregisteret for Falstad viser at 20 år gamle Jan Jakubowski ble arrestert i juli 1943, etter flukt fra en arbeids­ leir. Han ble overført til Falstad i september, og var her til mars 1944, da han ble sendt til Trondheim. Dette trestykket med en rusten spiker er interessant og viktig fordi vi kan knytte det til en enkelt fange. Vi kjenner ikke hele Jan Jakubowskis historie, men av intervju med medfanger kan vi lese at han fikk brutal behandling og ble hundset med av vaktene.

The story of a piece of plank In the mid-2000s, the owners of the house found a piece of plank with Jan Jakbowski’s signature inscribed on it. He was a Polish prisoner at Falstad in the years 1943–44 and probably participated in the construction of the Commandant’s House. The prison register at Falstad shows that 20-year old Jan Jakubowski was arrested in July 1943, after trying to escape from a labour camp. He was transferred to Falstad in September, and stayed here until March 1944, when he was sent to Trondheim. This piece of wood with a rusty nail is interesting and important because we can link it one particular prisoner. We do not know everything about Jan Jakubowski, but based on interviews with fellow prisoners we know that he received brutal treatment and was bullied by the guards.

Et fangekort, noen foto og en gammel plankebit med en rusten spiker – kan de fortelle en viktig historie­? Ungdomsskoleelever på falstadbesøk våren 2012 undersøker og presenterer Jan Jakubowskis historie. A prisoner’s card , some photos and a piece of plank with a rusty nail – can they tell an important story? Lower Secondary school students visiting Falstad in spring 2012, investigate and present the history of Jan Jakubowski.

Fangekort fra Falstad. / Prisoner card from Falstad. 4

5

Bakgrunn

Background

SS Strafgefangenenlager Falstad ble etablert høsten 1941. De første kommandantene hadde tilhold i «Øvergården», hovedbygningen på Falstad skolehjem. Utover året 1943 ble det utarbeidet planer for en større utvidelse av leirområdet, men ikke alle ble realisert. Ei brakke for vaktmann­ skapene like ved hovedporten, to store fangebrakker sør for hovedbygget, og ei sanitærbrakke var blant det som ble bygd. Tidligere fange Kjell Baalsrud forteller:

The prison camp SS Strafgefangenenlager Falstad was established in the autumn of 1941. In the beginning, the camp commandant lived in the main building of Falstad reformative school. In 1943 there were plans to expand the camp, but not all of these were implemented. Among the constructions that were built, were a barracks for the guards by the main gate, two large prison barracks south of the main building and a sanitary barracks. A former prisoner, Kjell Baalsrud, relates:

«(...) jeg skulle ta bort matjord der brakkene skulle reises, så var det å reise brakkene, og til slutt legge fliser på taket av brakkene, det var et svært arbeide, det skjedde i løpet av noen måneder. Og da det var over så begynte byggingen av denne kommandantboligen.»

«(...) My task was to remove the topsoil where the barracks were to be built. Then we were going to build the barracks, before we placed shingles on the roof of the barracks. It was hard work and was done in just a few months. And when that was done, we began building this Commandant’s House.»

Kommandantboligen ble lagt utenfor leirgjerdet, på østsida av Byaelva – skilt fra resten av leiren med gjerde og bekk, men likevel med leiranlegget i umiddelbar nærhet.

The Commandant’s House was placed outside the camp’s fence, on the eastern side of the river Byaelva – separated from the rest of the camp by a fence and a stream, but still close to the camp.

SS Strafgefangenenlager Falstad, 1944. Flere enn 4200 personer var fanger her, hovedsakelig norske politiske fanger, østeuropeiske krigsfanger og tvangsarbeid­ ere, og norske jøder Leirens hovedbygning ble bygd på 1920-tallet som en del av Falstad skolehjem. Foto fra Falstadsenterets arkiv. SS Strafgefangenenlager Falstad, 1944. More than 4200 people were imprisoned here, mainly Norwegian political prisoners, prisoners of war and forced labourers from Eastern Europe, and Norwegian Jews. The main building of the camp was built in the 1920s as a- part of Falstad reformative school. Photo from the Falstad Centre’s archives.

6

7

byggeArbeidet Byggearbeid i leiren ble administrert av «Bauleitung der Waffen SS und Polizei Falstad» under ledelse av den tyske arkitekten Fritz Fischer. Fischer­ledet formelt byggingen av kommandantboligen, men beretninger fra tidligere fanger viser at fangene deltok aktivt i planlegging og tegning. I februar 1943 ble en rekke personer fra arkitektog ingeniørlinjene på NTH i Trondheim arrestert, etter at et motstandsmiljø ved skolen var rullet opp. Blant disse var arkitektstudenten Robert (Kristiansen) Bjørka, som i intervju forteller om da de tegnet kommandantboligen: «Kommandanten (...) ville jo ha noe sånt tysklignende greier, men Peter [HellandHansen] og vi andre var jo enige om at dette her kom til å bli bestyrerbolig for Falstad etter krigen, så den måtte være norsk på alle måter.» Byggearbeidet begynte utpå året i 1943, da fangebrakkene var ferdigbygd. Fanger fra leiren gjorde byggearbeidet. De bygde bru over Bya­ elva, og forlenget en skinnegang fra steinbruddet fram til byggeplassen. Stein og byggematerialer ble kjørt med vogner over til tomta. Fanger i leiren var aktive i byggearbeidet, og utførte muring, tømmerarbeid, maling, elektrisk installasjon og andre arbeidsoppgaver.

The construction work The construction work in the camp was organised by «Bauleitung der Waffen SS und Polizei Falstad», with the German architect Fritz Fischer as its leader. Formally, Fischer was also leader of the construction of the Commandant’s House. Accounts from former prisoners, however, tell us that the prisoners were actively involved in the planning and drawing of the house. In February 1943 a number of people from the departments of architecture and engineering at the Norwegian Technical Institute (NTH) in Trondheim were arrested, following the exposure of a resistance group at the Institute. Robert (Kristiansen) Bjørka, a student of architecture, was one of those arrested. In an interview he recalled the drawing of the Commandant’s House: «The Commandant (...), though, wanted something that seemed German, but Peter [Helland-Hansen] and the rest of us agreed that after the war this would most probably be the house of the headmaster at Falstad, so it should be as Norwegian as possible.» The construction work began in 1943, after the prison barracks had been completed. Prisoners from the camp did the work. They built a bridge over the river Byaelva and rails were extended from the quarry to the construction site. Stones and building material were transported by wagons on rails to the building site. Prisoners in the camp were active in most types of construction work – laying bricks, carpentry, painting, electric installations and other tasks.

Kommandantboligen under planlegging, tegnet av falstadfange Leif Hallesby. Flere av hans tegninger ble i 1945 publisert i boka «Falstad». Boka ble utgitt til minne om Hallesby. Han døde i Sverige våren 1945 etter å ha blitt reddet ut fra fangenskap i Tyskland av Røde Kors. Planning of the Commandant’s House - drawing made by Falstad prisoner Leif Hallesby. In 1945 several of his drawings were published in the book «Falstad». The book was published in memory of Hallesby. He died in Sweden earlier that year after being rescued by The Red Cross from imprisonment in Germany. 8

9

Fangene Knut Kuløy og Kjell Baalsrud, begge fra ingeniørmiljøet på NTH, var byggeledere for kommandantboligen. Kuløy fylte 29 år høsten 1943 og fra sine medfanger fikk han et gratulasjonshefte med humoristiske tegninger og dikt fra byggearbeidet. I likhet med mange av de andre fra NTH ble Kuløy satt på transport til Tyskland i desember samme år. Han døde i Bergen-Belsen i månedsskiftet mars/april 1945, et par uker før leiren ble befridd. Da Kuløy og mange av de andre NTHfangene ble sendt til Tyskland var råbygget satt opp, men mye arbeid gjenstod fortsatt. En av de som ble igjen på Falstad var maskinsnekkeren Hilmar Ronesen. Han var oppstilt sammen med de andre som skulle sendes, men ble i siste øyeblikk tatt holdt igjen i leiren. Mange år senere fortalte han: «Snekkermesteren gikk til kommandanten og sa at “Nå blir ikke boligen din ferdig.”. “Ja, hvorfor det?” sa kommandanten. “Du sender jo bort alle snekkerne, og spesielt maskinsnekkeren som skal dekorere og bygge innvendig og gjøre forskjellige ting der.” Ja, nei det måtte ikke skje. Om det var hans ønske å ta ut [noen]. Ja, så sa snekkermesteren at det var to, det var jeg og en til, Herluf Johnsen.»

10

Side 10–11: Gratulasjonshefte til Knut Kuløy fra medfanger på hans 29-årsdag 29. oktober 1943. / Page 10–11: Greeting booklet to Knut Kuløy from his fellow prisoners on his 29th birthday, 29 October 1943.

Prisoners Knut Kuløy and Kjell Baals­ rud both came from the engineering department at the Norwegian Technical Institute, NTH, and were construction managers of the Commandant’s House. Kuløy turned 29 in the autumn of 1943. Fellow prisoners gave him a booklet for his birthday, which was full of poems and humorous cartoons from the building work. As so many others from the Norwegian Technical Institute, Kuløy was sent to Germany in December that year. He died in Bergen-Belsen at the end of March or beginning of April 1945, a couple of weeks before the camp was liberated. When Kuløy and many others from NTH were sent to Germany, the structure of the building had been put up, but a lot

of work still remained. Carpenter Hilmar Ronesen was one of the men who had not been sent away. He had been lined up with all the others who were going to be transported, but at the last moment he was told to stay. Many years later he explained what happened: «The master carpenter walked up to the Commandant and said that “Your house won’t be completed now.”. «Oh yes, why is that?” the Commandant said. “You’re sending away all the carpenters and especially the carpenter who is going to decorate and do a lot of the inside work.” Well, that mustn’t happen, did he want to pick out someone? Well, the master carpenter said there were two, me and another – Herluf Johnsen.»

11

Interiør «Innredningen er førsteklasses, peisestue, salong, moderne­kjøkken, gjesteværelser osv. Og ikke å forglemme et baderom med tilhørende saker som kunne få en Hollywoodstjerne til å bli misunnelig. Videre skytebane, kjeglebane og bordtennissal i kjelleren – “herrefolket” likte det slik.» (Adresseavisen 13.11.1945) I første etasje var det tjue større og mindre rom. Det var to peisestuer, spisestue, kjøkken og anretning, to bad og to wc, i tillegg til ganger, trapperom og fem soverom/oppholdsrom. Hovedinngangen til huset var på vestsida, hvor ei stor steintrapp førte inn i hovedgangen gjennom ei dobbel glassdør. Fra gangen var det dør inn til «Diele», den ene av peise­stuene. I dette rommet er det opprinnelige taket med fyllinger og listverk fortsatt bevart. Fangen Hilmar Ronesen, som var maskinsnekker, forteller: «Jeg var ikke med og satte opp råbygget, men jeg var med på listverket. Det skulle jo være spesielle profiler. Det var dørkledning, det var vinduskledning og ikke minst det taket i peisestua.»

The interior «The interior decoration is first-rate, with sitting-rooms with fireplaces, a salon, a modern kitchen, guestrooms etc. Not forgetting a bathroom with accessories that would make a Hollywood star jealous. In addition there were an indoor firing range, a bowling alley and a table tennis hall in the basement – “the master race” had a taste for this.» (Regional newspaper Adresseavisen 13 November 1945). On the ground floor there were twenty rooms of different sizes. Two sitting rooms with fireplaces, a dining-room, a kitchen and pantry, two bathrooms and two toilets, in addition to corridors, stairways and five bedrooms/sitting rooms. The main entrance to the house was from the west, where a large set of stone stairs led to the main hallway through a double glass door. A door in the hallway led into «Diele», one of the sitting rooms that had a fireplace. The original ceiling with panels and moulding has been preserved in this room. Prisoner Hilmar Ronesen, carpenter, recounts: «I wasn’t part of the team that set up the structure, but I did work with the moulding. They wanted specific mouldings, door moulding and window moulding, and – not least – that ceiling in the sitting room with the fireplace.»

Foto side 12: SS Oberscharführer Erich Weber ved stuevinduet. Skapet til venstre finnes fortsatt på Falstad, og er ett av få møbler som er bevart fra kommandantboligen. Foto fra Falstadsenterets arkiv. Photo page 12: SS Oberscharführer Erich Weber by the window in the sitting room. The cabinet to the left is still at Falstad, and is one of the few pieces of furniture from the Commandant's House that still exist. Photo from the Falstad Centre’s archives. Foto side 14−15 / Photo page 14−15: Kommandantboligen og fangeleiren 1944. Foto fra Falstad­ senterets arkiv. / The Commandant’s House and the prison camp 1944. Photo from the Falstad Centre’s archives.

12

13

14

15

Ved peisen i kommadantens oppholdsrom 1944–45. Leirens siste kommandant, Karl Denk sitter til venstre. Mannen til høyre er Erich Weber. Foto fra Falstadsenterets arkiv. By the fire place in the Commandant’s sitting room 1944–45. The last comman­ dant of the camp, Karl Denk, to the left. To the right is Erich Weber. Photo from the Falstad Centre’s archives.

Naborommet mot sør var kommandantens oppholds­ rom – «Kommandanten Wohnzimmer». Også dette rommet domineres av en stor peis. Den er bevart fra den gang tyske offiserer satt i dette rommet – bare SS-runene på peiskappa er borte. Fra dette rommet var det også dør inn til kommandantens soverom.

The neighbouring room faced south and was the commandant’s sitting room – «Kommandanten Wohnzimmer». Even this room is dominated by a large fireplace. The fireplace is still as it was at the time when German officers sat in this room – only the SS signs on the overmantel is gone. From this room, a door led to the commandant’s bedroom.

«Men så passet de høye, grønne herrer også på at ingen uverdig fikk trede innenfor. De innerste værelsene ble således bebodd bare så lenge kommandanten var over en viss grad, da det senere kom en ny kommandant som var lavere i rang – fikk han ikke bo der. De ble i stedet stående avlåst!» (Adresseavisen 13.11.1945)

«And the superior, green-clad rulers made sure that no unworthy individual was allowed to enter. The rooms at the centre of the building were only occupied when commandants above a certain rank were in charge. When a new commandant of lower rank arrived, he was not allowed to stay there. Instead, the rooms were locked off!» (Regional newspaper Adresseavisen 13 November 1945)

Langs en korridor i husets nordre del ligger de øvrige rommene – kjøkken, spisestue, bad og WC, i tillegg til fire soverom tiltenkt lavere befal og gjester.

16

The other rooms are located along a corridor at the northern end of the house – a kitchen, dining room, bathroom and toilet in addition to four bedrooms for lower-ranking commissioned officers and guests.

Interiørbilder fra komman­ dantboligen tatt i 1944–45. Erich Weber ved kjøkken­ benken og ved radioen. Foto fra Falstadsenterets arkiv. Interior photographs from the Commandants’s House 1944–45. Erich Weber by the kitchen counter and by the radio. Photo from the Falstad Centre’s archives. 17

Fra korridoren og hovedgangen går det trapper ned til en kjelleretasje like innholdsrik som hovedetasjen. Robert Bjørka forteller hvordan kjelleren ble til: «(...) ikke minst så var det jo vanlig med kjeller i norske eneboliger. Og det ville kommandanten ikke ha. Absolutt ikke kjeller, det kunne han ikke skjønne vitsen med. Her i Norge, vi brukte jo kjeller, for det var jo før kjøleskapenes tid, ikke sant, så det var jo et forråd, forrådskammer, en kjeller. Men så ble det huset ganske langt og smalt. Og så fant Peter Helland-Hansen plutselig ut at den kjelleren var så lang at den kunne bli kjeglebane. Og det syntes kommandanten, det syntes han ja bravo, det var et veldig godt forslag: Grav ut kjelleren!» I kjelleren ble det innredet en egen «offisersmesse» med bar og peisestue, en badeavdeling med badstu, dusj og toalett, flere lagerrom og et bombesikkert rom. Kjeglebanen fulgte en korridor i nesten hele husets lengde. Den fungerte også som skytebane, og fortsatt kan vi se skuddmerker i tak og vegger.

Side 18 / Page 18: Kjegle funnet i kjelleren i kommandantboligen på 1980-tallet. / A bowling pin found in the basement of the Commandant’s House in the 1980s.

From the corridor and the main hallway, a set of stairs lead to a basement with as many functions as the rooms on the ground floor. Robert Bjørka relates how the basement came into being: «(...) not least, basements were common in Norwegian houses. And the Commandant didn’t want that. No basement, he just couldn’t see the point. Here in Norway we used cellars, this was before the age of refrigerators, you see, so they functioned as storerooms, cellars. But the Commandant’s House turned out to be both long and narrow. And then Peter Helland-Hansen suddenly realised that the basement was so long that it could be made into a bowling alley. And the Commandant, he thought, yes, bravo, that was an excellent suggestion: Dig out the basement!» The basement was designed as an «officer’s mess» with a bar and a dining room, a separate section with sauna, shower and toilet, in addition to several storerooms and a bomb proof room. The bowling alley was in a corridor, and followed almost the entire length of the house. It also functioned as a firing range, and it is still possible to see the marks from bullets on ceiling and walls.

«Jeg ble beordret bortpå kommandantboligen også en kveld, og der skulle de ha storfest. Da skulle jeg... ble jeg beordret til å komme dit og reise opp kjeglene, vet du. (...) Og så, når de var ferdige med det, så begynte de å skyte. Villmannsskyting aldeles, vet du. (...) Ja, skjøt på en sånn blykasse nede i korridoren. Der hadde de kjeglebane også da, vet du. Jeg sprang og satte opp kjegler, vet du, og de kjørte på. Det var «los, los, los». Jeg sprang med tunga ut omtrent. Jeg var glad da jeg fikk kutte ut, ja.» (Georg Thorshaug, intervju) «I was ordered to the Commandant’s House one evening, where they were going to have a party. Then I had to...I was ordered to go there to set up the pins, you know. (...) And when they had finished the bowling, they started shooting. They shot wildly around them. (...) Yes, they shot on a lead box in the corridor. That is where they had the bowling alley too, you see. I ran and put up the pins, you know, and they kept going. It was «los, los, los». I ran like crazy. I was glad when I was allowed to stop, oh yes» (Georg Thorshaug, interview)

Side 19 / Page 19: Kjellerveggen / Basement wall 2013 18

19

Møblering og innredning «Mange norske hender har som sagt arbeidet flittig med innredning og inventar, og også russiske hender. Et maleri av den gammeldagse, flotte typen, som pranger i kommandantens konferanserom, er for eksempel malt av en russer – en fargemettet slagscene – og gullrammen er kunstferdig forarbeidet av malerens landsmenn av materialer som tegnestifter, hyssing etc. Men det skulle ingen tro.» (Adresseavisen 13.11.1945) En del av møblene til huset ble laget i leirens snekkerverksted. Møbelsnekkeren William Kristiansen fra Trondheim hadde sittet på Falstad siden høsten 1941, og var blant de første fangene som ble registrert i leirens fangeprotokoller. Om ham og de andre på snekkerverkstedet forteller fangen Hermod Prestjord: «(...) jeg kan så godt huske en som het Kristiansen. Han var finsnekker. Han hadde vært med på å innrede Kongevogna, den jernbanevogna som kongen brukte å reise i, fortalte de. Han var overmåte flink altså. Han laget en sånn skjenk som skulle være i kommandantboligen, så vidt jeg kan huske, og den polerte han, og det kunne han. Så det er et av de minnene som imponerte meg når det gjaldt det som foregikk på verkstedet.»

Furniture and interior decoration «Many a Norwegian and Russian hand worked hard to make interior decoration and furniture. For instance, a painting of the old-fashioned, magnificent variety, res­ plendent in the commandant’s conference room was painted by a Russian. The painting is full of colours and depicts a battle scene. The golden frame has been artistically decorated by the painter’s countrymen. The materials used are such things as drawing pins, string etc, although you wouldn’t believe that from looking at it.» (Adresseavisen 13 November 1945) Some of the furniture was made in the camp’s workshop for carpenters. Cabinetmaker William Kristiansen from Trondheim had been a prisoner at Falstad since the autumn of 1941, and was among the first prisoners to be registered in Falsad’s prison protocols. Former prisoner Hermod Prestjord gives an account of him and the others in the carpenter’s workshop: «(...) I remember very well a man called Kristiansen. He was a cabinetmaker. They said that he had decorated the King’s Carriage, the railway carriage used by the Norwegian King on his travels. Mr Kristiansen was extraordinarily good at making furniture. He made a sideboard for the Commandant’s House, as far as I can remember, and he polished it, and he certainly knew how it should be done. So that’s one of the things that impressed me in that workshop.»

Kopi av Rubens’ «Sennacheribs nederlag» (Niederlage Sanheribs), malt av den sovjetiske teatermaleren Sergej Grabovskij, som satt i fangenskap på Falstad fram til frigjøringen i 1945. Bildet er nå i Falstadsenterets samlinger. Ramma er dekorert med hyssing, spiker og sandkorn. Det er bevart flere malerier som Grabovskij har laget, bl.a. portretter av medfanger. A copy of Rubens’ «Defeat of Sennacherib» (Niederlage Sanheribs), painted by Soviet theatre painter Sergej Grabovskij, who was a prisoner at Falstad until liberation in 1945. The picture is now in the Falstad Centre’s collections. The frame has been decorated with string, nails and grains of sand. Several of the paintings made by Grabovskij have been kept, among them portraits of fellow prisoners.

20

21

Etter krigen

after the war

Etter krigen ble huset en del av Innherad tvangsarbeidsleir (1945–49), og var bolig for fengselsdirektøren og en del av betjeningen. Ved etableringen av Ekne offentlige skole ble huset bolig for skolens bestyrere, og fra den tid kjent som styrerboligen. Huset lå på grunn som tilhørte gården Nord-­ By. I 1953 ble huset med ni mål tomt utskilt som eien­dom­-men Elvetangen, og overdratt til Staten v/ Kirkedepartementet.

After the war, the house became part of Innherad forced labour camp (1945–49), and housed the prison director and some of his staff. When Ekne state school (a school primarily for children with learning difficulties) was established, the house was the headmaster’s residence, and was known as the Headmaster’s House («styrerboligen»). The house was built on land belonging to the Nord-By farm. In 1953 the house, together with 0.9 hectares of land, was sectioned off. This new property was called Elvetangen, and was transferred to the authorities, and became the responsibility of the Ministry of Church Affairs.

Jon Øgaard var første bestyrer ved Ekne off. skole, og han og familien var de første som flyttet inn etter at huset ble styrer­bolig. De første åra bodde også et lærerektepar og skolens husmor på to rom i nordenden av huset. Skolens be­styrere bodde her til begynnelsen av 1980-tallet, og senere ble boligen­ utleid til andre. Fra begynnelsen av 1990-tallet ble Elvetangen brukt som en avdeling for Ekne videregående skole, med elev­rom, aktivitets­rom og personalrom. I 1993 ble det gjort en del omfattende ombygginger, med endring av romstruktur, nye overflater og nye innvendige dører. Skolens bruk ble avviklet­etter få år, og fra 1998 var huset i privat eie som bolig.

Jon Øgaard was the first headmaster at Ekne state school, and he and his family were the first to move into the «headmaster’s house». In the first few years, a married couple who were teachers in the school, also lived there, in a room in the northern part of the building. In addition, the school’s housekeeper had a room there. The school’s headmasters lived here until the early 1980s. Later, the building was let to others. From the early 1990s, Elvetangen became part of Ekne upper secondary school, with rooms for pupils, activity rooms and a staff room. In 1993, extensive renovations were carried out, including changes to the room structure, new surfaces and new interior doors. The school stopped using the building after just a few years, and from 1998 the house was in private ownership and used as a home.

Side 22 / Page 22: Direktørboligen, ca. 1947. / The Director’s House, ca. 1947. Fotoeier / Photo owner: Siri Bugge Haugedal. Ansatte i Innherad tvangs­ arbeidsleir ca 1946. / Employees in Innherad tvangsarbeidsleir (forced labour camp) ca 1946. Foto / Photo: Falstadsenterets arkiv / The Falstad Centre’s archives. Høyre / Right: Elvetangen, trolig på 1970-tallet. / Elvetangen, probably 1970s. Fotoeier / Photo owner: Mestrings- og læringssenteret, Ekne. 22

23

Kommandantboligen og Falstadsenteret

The Commandant’s House and the Falstad Centre

«Dette er et viktig kjøp. Nå blir Falstad et mer komplett krigskulturminne. Det ble tatt mange beslutninger i dette huset som fikk konsekvenser for fangene på Falstad.» (Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i pressemelding, september­2011)

«This is an important acquisition. Falstad is now a more complete war memorial. Many decisions were taken in this house with consequences for the prisoners at Falstad­.» (Minister of Education and Research Kristin Halvorsen­in a press release, September 2011)

I 2011 ble den gamle kommandantboligen lagt ut for salg på det åpne marked. Statsbygg kjøpte huset for å leie det ut til Stiftelsen Falstadsenteret.

In 2011 the old Commandant’s House was put up for sale on the open market. Statsbygg (Public Property Construction and Property Management) bought the house, and let it out to the Falstad Centre Foundation.

Husets historie, dets mange rom og autentiske elementer gjør det til et egnet sted for formidling av Falstadsenterets fag­områder – krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Boligen er en sentral del av leirlandskapet på Falstad, og skal blant annet brukes til utstillinger og undervisning. Våren 2012 åpnet utstillinga «Gravene i Falstadskogen»­i to rom i husets første etasje.

The history of the house, its many rooms and authentic elements make it an ideal place to convey the main areas of the Falstad Centre – the history of imprisonment during the Second World War, and human rights. The house is an important part of the camp landscape at Falstad, and will be used, among other things, for exhibitions and education. In the spring of 2012, the exhibition «The graves of the Falstad Forest» were opened in two rooms on the ground floor of the house.

Side 24 / Page 24: Skoleområdet på 1960-­tallet. Foto fra Stats­arkivet i Trondheim, Statens bygge- og eiendoms­ direktorat. / School grounds, 1960s. Photo from the Regional State Archives in Trondheim. Side 25 / Page 25: I 2011 ble kom­ mandant­­­boligen en del av Falstad­ senteret. / In 2011 the Commandant’s House became part of the Falstad Centre. 24

25

Tekniske data

Technical data

Mål: Grunnflate: 22,85 x 10,00 m (ytre mål), 3,15 m høy til raft. Består av hovedetasje, full kjeller og en lav kvistetasje.

Measures: The external floor area measures 22.85 x 10.00 metres. 3.15 metres to the raft. Consists of a main floor, a full basement and an attic with a low ceiling.

Byggemåte og yttervegger: Utmurt bindingsverk med tømmermannspanel, skodder ved vinduene. Opprinnelig rødmalt med hvite detaljer, senere endret til hvit hovedfarge med blå detaljer. I 2005–06 ble gammel bordkledning og skodder fjernet. Huset ble isolert og fikk ny tømmermannskledning med hvit hovedfarge og grå detaljer. Taktekking: Opprinnelig spontekking, senere sementstein oppå spontaket. Ved renovering i 2006 ble det ble lagt Decra-tak. Fram til da var det knappe takutstikk og et lite overbygg over hovedinngangen. I 2006 ble både takutstikk og overbygg utvidet. Vinduer: De fleste vinduene i hovedetasjen var opprinnelig torams rokokkovinduer med 4x2 ruter i hver ramme. På nordveggen var det ettrams vinduer i samme, og i den nordre peisestua et større vindu. Vinduene ble før 1980 erstattet av funkisvinduer i samme størrelse. Disse ble i 2005–06 fornyet i samme stil.

Construction method and outer walls: Nogged bay work with vertical boarding and window shutters. Originally painted red with white details, later the main colour changed to white, with blue details. In 2005–06 the old weatherboarding and shutters were removed. The house was insulated and had new vertical boarding, white became the main colour, grey details. Roofing: Originally, wooden shingles were used, later cement shingles. During renovation in 2006, Decra roofing tiles were laid. Up until then, there were narrow eaves and, above the main entrance, a small superstructure. In 2006 both the eaves and superstructure were expanded. Windows: Most of the windows on the main floor were originally rococo windows with two frames, 4x2 panes in each frame. On the northern wall, there were windows with one frame, and in the northern sitting room which contained a fireplace, there was a larger window. Before 1980 the rococo windows were replaced by windows in the functionalistic style of the same size. These were renewed in the same style in 2005–06.

Modell som viser den opprinnelige planløsningen i kommandantboligen. Tegning: Arne Langås. Model showing the original floor plan of the Commandant’s House. Drawing by Arne Langås. 26

27

www.designtrykk.no

Miljømerket trykksak 241 781

Minnested og senter for menneskerettigheter Memorial and Human rights Centre

Falstadsenteret, 7624 Ekne, Norway T+47 74 02 80 40 www.falstadsenteret.no