Stortingets rolle i endring - Norsk statsvitenskapelig forening
Short Description
Download Stortingets rolle i endring - Norsk statsvitenskapelig forening...
Description
Hilmar Rommetvedt
Stortingets rolle i endring: De folkevalgte, forvaltningen og de organiserte interessenes politiske påvirkning Statsviterkonferansen 2013 Oslo, 23. mai 2013
Decline of Legislatures › how legislative bodies are working: … there is less brilliant speaking … the best citizens are less disposed to enter the chamber … procedings are less fully reported and excite less interest … a seat confers less social status … the respect for it has waned Makt og demokratiutredningen 1998-2003? Stortinget anno 2013 ? Nei, Lord Bryce 1921
22. mai 2013
2
Decline of Parliament? › Stein Rokkan 1966: Stemmer teller, men ressurser avgjør • The crucial decisions on economic policy are rarely taken in det parties or in Parliament: the central area is the bargaining table where the government authorities meet directly with the trade union leaders, the representatives of the farmers, the smallholders, and the fishermen, and the delegates of the Employers’ Association. › Robert Kvavik 1976: • legislation was shaped in the administration: once in parliament, the lines were fixed … parliamentary institutions received an exceedingly weak evaluation. › Hallenstvedt og Moren 1975: • For organisasjonenes daglige arbeid, for de konkrete saker, er partier og Stortinget … av mere perifer betydning … Det er den sentrale forvaltning som er organisasjonenes viktigste kontaktflate på myndighetssiden
22. mai 2013
3
Or ebb and flow? › Gudmund Hernes 1983: • temmelig stor enighet om hvordan maktforholdene har forskjøvet seg: fra Stortinget og til forvaltningen og organisasjonene › Johan P. Olsen 1983: ebb and flow perspective • Variations in the political significance of the Storting do not follow a pattern of decline from a peak during the 1880 … during the last part of the 1970s the Storting became a more rather than a less significant institution › Kåre Willoch i Aftenposten 15.11.1997: • Parlamentarisk svake regjeringer har igjen ført til mer "stortingsregjereri". › Nordby og Veggeland 1999: • norsk lovgivningsmyndighet … er suspendert … Stortinget langt på vei er blitt en passiv mottaker av EUs lover og regler 22. mai 2013
4
Korporatisme Institusjonalisert og priviligert integrasjon av organiserte interesser i forberedelsen og/eller iverksettingen av offentlig politikk P.M. Christiansen, A.S. Nørgaard, H. Rommetvedt, T. Svensson, G. Thesen, P.O. Öberg: Varieties of Democracy: Interest Groups and Corporatist Committees in Scandinavian Policy Making. Voluntas: International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations, Vol. 21, No. 1, 2010, 22-40.
Den segmenterte stat
Den første Maktutredningen (Egeberg, Olsen, Sætren)
› Det politiske systemet: › en samling segmenter eller beslutningsarenaer › Segmentet kan være organisert rundt • en spesiell type næringspolitikk (landbruk, fiskeri, industri osv.). • funksjoner som helsevesen, samferdsel, utdannelse, forsvar. › Deltakere fra ulike institusjoner: • organisasjons-representanter, • stortingsrepresentanter (ofte knyttet til en spesiell stortingskomité), • departementsfolk, • representanter for forskningsinstitusjoner, • massemedia osv. › Deltakerne i segmentet • deler enkelte grunnleggende verdier og situasjonsoppfatninger • slik at deres modell av verden faller mer sammen med andre deltakere • enn med representanter for andre segment, eller dem som ikke hører til noe segment.
Makt- og demokratiutredningen 1998-2003
›Fragmentert stat ›Politikkens retrett ›Rettsliggjøring
22. mai 2013
7
Den nypluralistiske parlamentarismen
›Pluralisering: Større mangfold ›Redusert korporatisme: Færre utvalg med organisasjonsrepresentasjon ›Avsegmentering: Mer samordning på tvers ›Parlamentarisering: Et mer aktivt Storting 22. mai 2013
8
Styringssystemer med ulik konsentrasjon av offentlig og privat makt (pilene indikerer det norske systemets utvikling)
Monolittisk
Privatstyrt
Korporativt
Nykorporativt Konsentrasjon av
Sektorisert
Segmentert
privat makt Nypluralistisk
Spredt
Statsdirigert
Pluralistisk Spredt
Sektorisert Konsentrasjon av offentlig makt
Monolittisk
Pluralisering: Innvandrere
22. mai 2013
10
Pluralisering › Medlemmer av statskirken • 1950-60-årene – 1999 – 2009: • 96 – 86,2 – 79,2 % › Foretak i Norge 1991 – 2000 – 2009: 187000 – 294000 - 415000 › Landsomfattende frivillige/interesse-organisasjoner 1971 -1976 – 1983 – 1992: 949 – 1182 – 1683 - 2392
LO Frittstående YS AF Unio 2004 2006 2008
1998 2000 2002
1992 1994 1996
1986 1988 1990
1980 1982 1984
1974 1976 1978
1968 1970 1972
1962 1964 1966
1956 1958 1960
Prosent av arbeidstakerne
Pluralisering: Arbeidstakerorganisering 100
80
60
40
20
0
Akademikerne
Korporatismen bygges ned: statlige utvalg, styrer og råd 1200
1115 1016 954
1000
834 800 666 600
503
490 420
567
542 430
384
357
400 261
304 241 186
200 81 0
1936 1951 1966 Totalt antall utvalg
1979 1983 1989 1993 1997 2005 Utvalg med representanter for organisasjoner
10
0 14 14 30
30 21
Valgperiode
67
35
20 01 -0 5
58
19 97 -2 00 1
70
19 93 -9 7
60
19 89 -9 3
35
19 85 -8 9
40
19 81 -8 5
19 77 -8 1
19 73 -7 7
15
19 69 -7 3
17
19 65 -6 9
17
19 61 -6 5
18
19 58 -6 1
19 54 -5 7
15
19 50 -5 3
20
19 45 -4 9
Prosent
Komitéinnstillinger med dissens (unntatt budsjettinnstillinger)
Et mer aktivt Storting
80
68
60
50
Et mer aktivt Storting
Spørsmål og interpellasjoner i Stortinget
Antall spørsmål
2000
1500
1000
500
1999 -200 0 2002 -03 2005 -06 2008 -09
1996 -97
1993 -94
1990 -91
1987 -88
1984 -85
1981 -82
1978 -79
1975 -76
1972 -73
1969 -70
1966 -67
1963 -64
1960 -61
1958
1955
1952
1949
1945 -46
0
Stortingssesjon
Interpellasjon
Grunngitt
Spørretime
Muntlig spørretime
Skriftlig besvarelse
20
1984 -85 1985 -86 1986 -87 1987 -88 1988 -89 1989 -90 1990 -91 1991 -92 1992 -93 1993 -94 1994 -95 1995 -96 1996 -97 1997 -98 1998 -99 1999 -200 0 2000 -01 2001 -02 2002 -03 2003 -04 2004 -05 2005 -06 2006 -07 2007 -08 2008 -09 2009 -10
Antall
Representantforslag (Dok. 8-forslag) i Stortinget
Et mer aktivt Storting
200
180 180
160 156
140 133
120 105
100 92
80
80
60 51 48 46
40
15 21
Stortingssesjon
136 146
124
113 111 113114
103 111
95
74
59 50 38
28
0
22. mai 2013
Stoltenberg I
Bondevik I I
Brundtland III
Jaglan
Syse
Brundtland II
Willoch II
Willoch I
Brundtland
20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Nordli
Voteringsnederlag pr. aktiv stortingsmåned
Regjeringspartienes voteringsnederlag pr. aktiv måned i Stortinget (alle saker unntatt budsjett)
Bondevik II
Stoltenberg II
17
Lobbyisme
Landsomfattende organisasjoners kontakt med ulike myndighetsorganer (% med minst månedlig kontakt) 60 49
55
50 47 43
Prosent
40
37
35
30 27 20 20 13
12
10 8
4 0 1982 Stortinget
Regjeringen
1992 Departementer
2005 Direktorater/ytre etater
22. mai 2013
19
Stortingsrepresentanter som blir kontaktet av lobbyister Kilde: Geelmuyden.Kiese 70 64 60
60
54 50
40
28
30
2001-2002
31
2008-2010 2012-2013
23 20
15
10
0
18
5 0
0
Aldri
22. mai 2013
0
0
2
1
En gang i året/årlig
En gang i mnd/månedlig
En gang i uken/ukentlig
Oftere/daglig
20
Stortingsrepr.: lobbyisthenvendelser bidratt til … Arbeids- og næringslivsorg.: innspill fra org. ført til … 100 90 80 70 60 50 40 av og til
30
svært/nokså ofte
20 10
spørsmål 22. mai 2013
representantforslag
fraksjonsmerknader
mindre endringer i regj.forslag
org. 2005
st.repr. 1995
org. 2005
st.repr. 1995
org. 2005
st.repr. 1995
org. 2005
st.repr. 1995
st.repr. 1995
org. 2005
0
større endringer i regj.forslag
21
Konsekvenser av lobbyvirksomheten 1995
22. mai 2013
22
Lobbyvirksomhet er positivt
› Stortingsundersøkelsen 1995: › 86 prosent lobbyvirksomheten har flest positive sider
› 14 prosent flest negative sider
› Geelmuyden.Kiese 2013: › 90 prosent lobbyvirksomhet er positivt for demokratiet
› 7 prosent mener det er negativt for demokratiet
G.K: Mener du lobbyisme, rent generelt, er positivt eller negativt for demokratiet? 100,0 %
80,0 %
60,0 %
40,0 %
20,0 %
0,0 % Positivt
Negativt
Vet ikke
Takk for oppmerksomheten !
View more...
Comments