Stortingets rolle i endring - Norsk statsvitenskapelig forening

February 3, 2018 | Author: Anonymous | Category: Social Science, Law, Tort Law
Share Embed Donate


Short Description

Download Stortingets rolle i endring - Norsk statsvitenskapelig forening...

Description

Hilmar Rommetvedt

Stortingets rolle i endring: De folkevalgte, forvaltningen og de organiserte interessenes politiske påvirkning Statsviterkonferansen 2013 Oslo, 23. mai 2013

Decline of Legislatures › how legislative bodies are working: … there is less brilliant speaking … the best citizens are less disposed to enter the chamber … procedings are less fully reported and excite less interest … a seat confers less social status … the respect for it has waned Makt og demokratiutredningen 1998-2003? Stortinget anno 2013 ? Nei, Lord Bryce 1921

22. mai 2013

2

Decline of Parliament? › Stein Rokkan 1966: Stemmer teller, men ressurser avgjør • The crucial decisions on economic policy are rarely taken in det parties or in Parliament: the central area is the bargaining table where the government authorities meet directly with the trade union leaders, the representatives of the farmers, the smallholders, and the fishermen, and the delegates of the Employers’ Association. › Robert Kvavik 1976: • legislation was shaped in the administration: once in parliament, the lines were fixed … parliamentary institutions received an exceedingly weak evaluation. › Hallenstvedt og Moren 1975: • For organisasjonenes daglige arbeid, for de konkrete saker, er partier og Stortinget … av mere perifer betydning … Det er den sentrale forvaltning som er organisasjonenes viktigste kontaktflate på myndighetssiden

22. mai 2013

3

Or ebb and flow? › Gudmund Hernes 1983: • temmelig stor enighet om hvordan maktforholdene har forskjøvet seg: fra Stortinget og til forvaltningen og organisasjonene › Johan P. Olsen 1983: ebb and flow perspective • Variations in the political significance of the Storting do not follow a pattern of decline from a peak during the 1880 … during the last part of the 1970s the Storting became a more rather than a less significant institution › Kåre Willoch i Aftenposten 15.11.1997: • Parlamentarisk svake regjeringer har igjen ført til mer "stortingsregjereri". › Nordby og Veggeland 1999: • norsk lovgivningsmyndighet … er suspendert … Stortinget langt på vei er blitt en passiv mottaker av EUs lover og regler 22. mai 2013

4

Korporatisme Institusjonalisert og priviligert integrasjon av organiserte interesser i forberedelsen og/eller iverksettingen av offentlig politikk P.M. Christiansen, A.S. Nørgaard, H. Rommetvedt, T. Svensson, G. Thesen, P.O. Öberg: Varieties of Democracy: Interest Groups and Corporatist Committees in Scandinavian Policy Making. Voluntas: International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations, Vol. 21, No. 1, 2010, 22-40.

Den segmenterte stat

Den første Maktutredningen (Egeberg, Olsen, Sætren)

› Det politiske systemet: › en samling segmenter eller beslutningsarenaer › Segmentet kan være organisert rundt • en spesiell type næringspolitikk (landbruk, fiskeri, industri osv.). • funksjoner som helsevesen, samferdsel, utdannelse, forsvar. › Deltakere fra ulike institusjoner: • organisasjons-representanter, • stortingsrepresentanter (ofte knyttet til en spesiell stortingskomité), • departementsfolk, • representanter for forskningsinstitusjoner, • massemedia osv. › Deltakerne i segmentet • deler enkelte grunnleggende verdier og situasjonsoppfatninger • slik at deres modell av verden faller mer sammen med andre deltakere • enn med representanter for andre segment, eller dem som ikke hører til noe segment.

Makt- og demokratiutredningen 1998-2003

›Fragmentert stat ›Politikkens retrett ›Rettsliggjøring

22. mai 2013

7

Den nypluralistiske parlamentarismen

›Pluralisering: Større mangfold ›Redusert korporatisme: Færre utvalg med organisasjonsrepresentasjon ›Avsegmentering: Mer samordning på tvers ›Parlamentarisering: Et mer aktivt Storting 22. mai 2013

8

Styringssystemer med ulik konsentrasjon av offentlig og privat makt (pilene indikerer det norske systemets utvikling)

Monolittisk

Privatstyrt

Korporativt

Nykorporativt Konsentrasjon av

Sektorisert

Segmentert

privat makt Nypluralistisk

Spredt

Statsdirigert

Pluralistisk Spredt

Sektorisert Konsentrasjon av offentlig makt

Monolittisk

Pluralisering: Innvandrere

22. mai 2013

10

Pluralisering › Medlemmer av statskirken • 1950-60-årene – 1999 – 2009: • 96 – 86,2 – 79,2 % › Foretak i Norge 1991 – 2000 – 2009: 187000 – 294000 - 415000 › Landsomfattende frivillige/interesse-organisasjoner 1971 -1976 – 1983 – 1992: 949 – 1182 – 1683 - 2392

LO Frittstående YS AF Unio 2004 2006 2008

1998 2000 2002

1992 1994 1996

1986 1988 1990

1980 1982 1984

1974 1976 1978

1968 1970 1972

1962 1964 1966

1956 1958 1960

Prosent av arbeidstakerne

Pluralisering: Arbeidstakerorganisering 100

80

60

40

20

0

Akademikerne

Korporatismen bygges ned: statlige utvalg, styrer og råd 1200

1115 1016 954

1000

834 800 666 600

503

490 420

567

542 430

384

357

400 261

304 241 186

200 81 0

1936 1951 1966 Totalt antall utvalg

1979 1983 1989 1993 1997 2005 Utvalg med representanter for organisasjoner

10

0 14 14 30

30 21

Valgperiode

67

35

20 01 -0 5

58

19 97 -2 00 1

70

19 93 -9 7

60

19 89 -9 3

35

19 85 -8 9

40

19 81 -8 5

19 77 -8 1

19 73 -7 7

15

19 69 -7 3

17

19 65 -6 9

17

19 61 -6 5

18

19 58 -6 1

19 54 -5 7

15

19 50 -5 3

20

19 45 -4 9

Prosent

Komitéinnstillinger med dissens (unntatt budsjettinnstillinger)

Et mer aktivt Storting

80

68

60

50

Et mer aktivt Storting

Spørsmål og interpellasjoner i Stortinget

Antall spørsmål

2000

1500

1000

500

1999 -200 0 2002 -03 2005 -06 2008 -09

1996 -97

1993 -94

1990 -91

1987 -88

1984 -85

1981 -82

1978 -79

1975 -76

1972 -73

1969 -70

1966 -67

1963 -64

1960 -61

1958

1955

1952

1949

1945 -46

0

Stortingssesjon

Interpellasjon

Grunngitt

Spørretime

Muntlig spørretime

Skriftlig besvarelse

20

1984 -85 1985 -86 1986 -87 1987 -88 1988 -89 1989 -90 1990 -91 1991 -92 1992 -93 1993 -94 1994 -95 1995 -96 1996 -97 1997 -98 1998 -99 1999 -200 0 2000 -01 2001 -02 2002 -03 2003 -04 2004 -05 2005 -06 2006 -07 2007 -08 2008 -09 2009 -10

Antall

Representantforslag (Dok. 8-forslag) i Stortinget

Et mer aktivt Storting

200

180 180

160 156

140 133

120 105

100 92

80

80

60 51 48 46

40

15 21

Stortingssesjon

136 146

124

113 111 113114

103 111

95

74

59 50 38

28

0

22. mai 2013

Stoltenberg I

Bondevik I I

Brundtland III

Jaglan

Syse

Brundtland II

Willoch II

Willoch I

Brundtland

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Nordli

Voteringsnederlag pr. aktiv stortingsmåned

Regjeringspartienes voteringsnederlag pr. aktiv måned i Stortinget (alle saker unntatt budsjett)

Bondevik II

Stoltenberg II

17

Lobbyisme

Landsomfattende organisasjoners kontakt med ulike myndighetsorganer (% med minst månedlig kontakt) 60 49

55

50 47 43

Prosent

40

37

35

30 27 20 20 13

12

10 8

4 0 1982 Stortinget

Regjeringen

1992 Departementer

2005 Direktorater/ytre etater

22. mai 2013

19

Stortingsrepresentanter som blir kontaktet av lobbyister Kilde: Geelmuyden.Kiese 70 64 60

60

54 50

40

28

30

2001-2002

31

2008-2010 2012-2013

23 20

15

10

0

18

5 0

0

Aldri

22. mai 2013

0

0

2

1

En gang i året/årlig

En gang i mnd/månedlig

En gang i uken/ukentlig

Oftere/daglig

20

Stortingsrepr.: lobbyisthenvendelser bidratt til … Arbeids- og næringslivsorg.: innspill fra org. ført til … 100 90 80 70 60 50 40 av og til

30

svært/nokså ofte

20 10

spørsmål 22. mai 2013

representantforslag

fraksjonsmerknader

mindre endringer i regj.forslag

org. 2005

st.repr. 1995

org. 2005

st.repr. 1995

org. 2005

st.repr. 1995

org. 2005

st.repr. 1995

st.repr. 1995

org. 2005

0

større endringer i regj.forslag

21

Konsekvenser av lobbyvirksomheten 1995

22. mai 2013

22

Lobbyvirksomhet er positivt

› Stortingsundersøkelsen 1995: › 86 prosent lobbyvirksomheten har flest positive sider

› 14 prosent flest negative sider

› Geelmuyden.Kiese 2013: › 90 prosent lobbyvirksomhet er positivt for demokratiet

› 7 prosent mener det er negativt for demokratiet

G.K: Mener du lobbyisme, rent generelt, er positivt eller negativt for demokratiet? 100,0 %

80,0 %

60,0 %

40,0 %

20,0 %

0,0 % Positivt

Negativt

Vet ikke

Takk for oppmerksomheten !

View more...

Comments

Copyright � 2017 NANOPDF Inc.
SUPPORT NANOPDF